Det skotske høylandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det skotske høylandet; Dunadd ved Kilmartin Glen.

Det skotske høylandet er det området som utgjør den barske nordlige delen av det skotske fastlandet, der hvor de sagnomsuste «highlanders» kommer fra.

Skottland består tradisjonelt av tre hoveddelar, lavlandet, høylandet og øyene. Mesteparten av befolkningen bor i lavlandet hvor byene Edinburgh (hovedstaden) og Glasgow (den største byen) ligger. Det skotske høylandet er tynt befolket, og har fortsatt en helt annen kultur enn lavlandet.

Inverness blir reknet som ‘hovedstaden’ for høylandet. Tradisjonelt skiller man de skotske høylandet fra lavlandet ved å dra en nordvestlig linje fra Dumbarton til Stonehaven. Noen av øyene, som Hebridane, blir reknet med til høylandet, mens Orknøyane og Shetland ikke blir det.

[rediger] Kultur

Ei langhornet, langhåret høylandsku.

Det skotske høylandet er kjent for at de gamle, skotske tradisjonene har holdt seg best her. Det skotske klansystemet ble opprettholdt frem til 1700-tallet.

I høylandet snakker fortsatt en del mennesker skotsk gælisk, selv om høylandengelsk også blir brukt, men stadig flere benytter engelsk førstespråk.

Husdyr har tilpasset seg det harde klimaet i høylandet, og en del krøtterraser er oppkalt etter omgivelsene, som høylandskyr og highland-ponnier.

[rediger] Historie

Den mest dramatiske perioden i høylandets historie blir kalt for The Highland Clearances. Denne hendelsen var en del av en generell endringsprosess i hele det britiske jordbruket, som førte til at de fleste småbøndene ble fordrevet fra bygdene ettersom godseierne ikke trengte dem lengre. I det skotske høylandet kom denne prosessen senere enn i resten av landet, i hovedsakelig på 1800-tallet, den var bråere og enda mer brutal. Folks bosteder ble brent ned, og mange, særleg barn og eldre, døde av sult og sykdom. Mange måtte utvandre eller flytte sørover.

Ennå idag er det flere sauer enn mennesker i Høylandet. Noen mener at det som skjedde var også en form for tidleg etnisk rensning, og hvor hensikten også var å kvitte seg med det gamle klan-systemet sammen med den gæliske kulturen. Godseierne lyktes, med militær støtte fra styresmaktene, i å redusere folkemengden og svekke den gæliske kulturen i området. Fortsatt er det folkelig bitterhet på grunn av disse hendelsene.