Demografisk overgang
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den demografiske overgangen er en modell som brukes innafor demografien for å beskrive hvordan et land eller en region gjennom et historisk forløp gjennomgår en overgang fra høye fødsels- og dødsrater til lave. Modellen deler forløpet i fire faser:
- Fase 1 - Fødselsraten er høy. Dødsraten er høy og sterkt svingende pga. epidemier og sult.
- Fase 2 - Dødsraten viser en fallende tendens pga. bedre folkehelse og utvikling i jordbruket.
- Fase 3 - Fødselsraten begynner å falle pga. lavere barnedødelighet, industrialisering og urbanisering, samt familieplanlegging.
- Fase 4 - Samfunnet har gjennomgått en moderniseringsprosess, og både fødsels- og dødsrater er lave.
En kan også regne situasjonen i mange vestlige land i dag, der dødsraten pga. en eldre befolkning stiger og etter hvert overstiger fødselsraten, som en 5. fase.
Alle i-land har gjennomgått den demografiske overgangen. Nyindustrialiserte land som Thailand og Sør-Korea er på veg mot fase 4, mens de fleste u-land er i fase tre. Det har vært en diskusjon blant demografer og utviklingsforskere om dagens u-land vil komme til å kopiere de rike landas demografiske overgang. Befolkningsstatistikk viser at alle land – også de fattigste – har hatt nedgang i dødsraten, og at dødsraten har falt raskere enn den gjorde i i-land i tilsvarende fase på 1800-tallet. De fleste u-land har i dag fallende fødselsrate, og fase 2 har vært betydelig kortere enn den var i i-landa. Fødselsraten faller også brattere enn den gjorde i i-land.
I i-landa var det en tydelig forbindelse mellom den demografiske overgangen og en økonomisk overgang fra jordbruksøkonomi til industri og urbanisering. I en del afrikanske land, f.eks. Uganda, ser en i dag en begynnende overgang uten at en tilsvarende industrialisering finner sted. En forklaring er trolig at mange u-land har en raskt tiltakende urbanisering uten at økonomien utvikler seg tilsvarende.
