Dønnes kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dønnes kirke ligger på øya Dønna i Nordland. Den antas å være bygget på oppfordring av Pål Vågaskalm (død 1245), på tuftene av en enda eldre kirke, en gang mellom 1200 og 1300. Den var opprinnelig et enskipet familiekapell i gråstein, som den gang ble benevnt Dynjarnes kirke, i privat eie som del av Dønnesgodset. Et mausoleum var anlagt under koret. På 1500-tallet hadde den fortsatt status som kapell, det ble utviklet lønnganger i veggene, og etterhvert også bygd gravkapell som fungerte som ekstra mausoleum for godseierens familie.
Utsmykningen besto blant annet av «Madonna med barnet» fra 1200-tallet, figur av St Laurentius (Sankt Lavrans) fra 1400-tallet, prekestol fra barokken, flere bilder av Barak Boghart fra 1600-tallet, og altertavlen fra 1670.
Kirken fungerte også som sognekirke, og eier Isach Jørgen Coldevin ønsket en tid å kreve kirketiende fra øyboerne. Etter en tids strid, og etter Coldevins død (1793) ble kirken i 1796 solgt til Det Kgl. Norske Misjonskollegiet. I 1866 ble den utvidet til triangelkirke og utstyrt med løkkuppel, lik den man finner på Alstahaug kirke og Herøy kirke. Flere kister med familen Coldevin og Tønder ble da funnet under tregolvet og ligger i dag i mausoleet. En myntskatt fra Håkon Håkonssons tid er også avdekket under kirken.
Dagens kirkeorgel ble satt inn i 1866, bygd av Paul Chr. Brantzen. Kirken er fremdeles i bruk, og anvendes også i turistøyemed, i samband med det nærtliggende Dønnesgodset. Eilert Hægeland tilegnet verket «Partita med Helgelandsk tone» i 1999, i anledning 800-årsjubileet som feiret de tre nevnte middelalderkirkene på Helgeland.
