Cirrus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En cirrussky eller fjærsky er en skytype som består av iskrystaller og er karakterisert ved tynne, pistrete tråder som ofte er vevd sammen i et slør. Ofte er disse tynne skytrådene så utstrakte at de er umulig å skille fra hverandre og de danner et slør kalt cirrostratus eller slørskyer. Av og til kan konveksjon i stor høyde danne en annen form for cirrus kalt cirrocumulus eller makrellskyer. Namnet «cirrus» kommer av det latinske ordet som betyr «hårstrå» eller «hårdott».

Mange cirrusskyer produserer hårlignende tråder som er laget av iskrystaller som faller fra disse. Disse «fallstripene», en form for virga, er ofte tegn på forskjellig vindretning mellom den øvre delen av cirrusskyen og luften under den. Av og til kan toppen av cirrusskyen bevege seg raskere enn luften like under skyen, eller stripene kan falle ned i et luftlag som beveger seg raskere enn luften over. Retningen på disse vindene kan også variere.

Cirrus blir vanligvis dannet i høyder over 5000 m (16 000 fot). Det kan av og til se ut til at fallstripene er rette hvis det ikke er et vindskjær i luftlaget, og skyene ser ut som et komma (meiskyer eller cirrus uncinus). Hvis fallstripene er sammenfiltret er det en indikasjon på turbulens. De fallende iskrystallene fordamper før de når bakken. En mindre vanlig art av cirrusskyer er cirrus radiatus. Disse oppstår som lange parallelle striper, som ser ut til å stråle ut fra et punkt på himmelen.

Cirrusskyer medvirker både til atmosfærens drivhuseffekt og til Jordas albedo (mengden av sollys som Jorda reflekterer). Dermed er man ikke sikker på om nettoeffekten av cirrusskyene faktisk varmer opp eller kjøler ned Jorda. Mye av vanskelighetene rundt dette ligger i å modellere effekten av albedoen i skyer som består av krystaller av forskjellig størrelse og form. Eldre modeller underestimerte effekten av albedo i cirrusskyer. Bedringer av denne effekten i klimamodellene vil gi bedre klimavarsel.

Cirrusskyer kan både dannes i isolerte flak eller dekke store deler av himmelen, alt etter hvordan fukten er fordelt. Hvis cirrusskyene dekker store områder kan det tyde på at et frontsystem eller forstyrrelser i høyden nærmer seg. Cirrusskyer kan også være rester etter tordenvær. Ambolten som blir dannet i forbindelse med cumulonimbusskyer er egentlig cirrus. Ambolten blir dannet når tordebvær pumper fukt opp til toppen av troposfæren. Når uværet er fullt utviklet kan høydevinder fordele ambolten over himmelen og danne omfattande cirrusformasjoner over lange strekninger i den retningen vinden blåser.

Et stort område med cirrus og cirrostratus er også vanlig i forbindelse med tropiske orkanar. Cirrusskyer kan også bli dannet som følge av kondensasjonsstriper fra jetfly. Effekten av disse kondensasjonsstripene har blitt et økende problem og er en viktig del av diskusjonen rundt luftfart og klimaendringar.

[rediger] Galleri

Cirrus Fibratus	Cirrus uncinus	Tynne cirrusskyer i midten av bildet	Cirrusskyer
Cirrusskyer	Cirrusskyer	Symbolet som blir brukt for cirrusskyer på et værkart.

[rediger] Eksterne lenker

• Bilder av Cirrus radiatus
• Bilder av cirrusskyer opplyst ved solnedgang
• Cirrusskyer på planeten Mars
• Online guide til meteorologi
• NASA-forsking på albedo i cirrusskyer

Skyer
Høye skyer(Type A):	Cirrus (Ci) • Cirrus uncinus • Cirrus Kelvin-Helmholtz • Cirrostratus (Cs) • Cirrocumulus (Cc) • Pileus • Kondensstriper
Mellomhøye skyer (Type B):	Altostratus (As) • Altostratus undulatus • Altocumulus (Ac) • Altocumulus undulatus • Altocumulus makrellsky • Altocumulus castellanus • Altocumulus lenticularis
Lave skyer (Type C):	Stratus (St) • Orografisk stratus  • Nimbostratus (Ns) • Cumulus humilis (Cu) • Cumulus mediocris (Cu) • Stratocumulus (Sc)
Konvektive skyer (Type D):	Cumulonimbus (Cb) • Cumulonimbus incus • Cumulonimbus calvus • Cumulonimbus med mammatus • Cumulus congestus  • Pyrocumulus