Christian Lous Lange
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobels fredspris 1921 |
Christian Lous Lange (født 1869 i Stavanger, død 1938) var en norsk fredspolitiker.
Lange ble cand. mag. i 1893. I de påfølgende årene var han dels på lengre studiereiser for å lære seg språk, dels jobbet han som lærer i Oslo. Mellom 1900 og 1910 var han sekretær ved Nobelinstituttet og Nobelkomiteen i Oslo og stiftelsens bibliotekar og forretningsfører.
Fra 1909 var han generalsekretær ved Den interparlamentariske union, først i Bern, deretter i Brussel og til slutt i Genève. Dette embetet beholdt han helt til 1933, og det var også dette embetet som gjorde at han ble tildelt Nobels fredspris i 1921. Han er spesiell som mottaker av Nobels Fredspris idet hele hans virke i mange år dreide seg nettopp om fred, og vilkår for fredelige løsninger.
I 1919 ble han kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo på grunnlag av sitt verk Histoire de l'internationalisme.
Han var far til utenriksminister Halvard Lange og stortingsrepresentant Carl Viggo Manthey Lange; og etterkommer av Christian Christoph Andreas Lange, riksarkivar og av betydning for tilgang til norsk middelalderlitteratur.
[rediger] Bibliografi
- Lærebok i verdenshistorie fra oldtidens slutning til vore dage (med H. Schjøth)
- Histoire de l'internationalisme (1919) (Første del av et stort anlagt verk)
- Lærebok i verdenshistorie (1931) (med N. Østbye)
