Cartimandua
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cartimandua (levde i 1. århundre) var dronning for den keltiske brigantene i den nordlige del av dagens England fra ca. 43 til ca. 70.
Hun var nylig innsatt som dronning da romerne i 43 invaderte de britiske øyer og opprettet provinsen Britannia. Sammen med sin mann, carvetiernes krigsherre Venutius, ledet hun en allianse mot romerne. Det ser ut til at hun tidlig delvis underkastet seg romerne, og styrte et klientkongedømme underlagt guvernøren.
Etter slaget ved Caer Caradock i 50 flyktet Caratacus, en av de fremste lederne for den keltiske motstanden, til brigantenes område. Cartimandua valgte å overgi ham til romerne, og Caratacus ble ført til Roma i lenker. Hennes lojalitet ble belønnet i 53, da Venutius' forsøk på å underlegge seg brigantene ble stoppet ved romersk intervensjon. I 61 nektet Cartimandua å slutte seg til Boadiceas opprør.
I 69 kastet hun ut sin mann Venutius, og tok en tidligere livvakt, Vellocatus, som gemal. Venutius invaderte brigantenes område, og avsatte henne omkring år 70. Tacitus antyder at romerne reddet henne fra å bli holdt fanget. Hun dukker ikke senere opp i kildene, så det er ingen tegn til at hun fikk noen ny maktposisjon noe annet sted.
