Brukermedvirkning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov i fokus. Dette gjelder særlig i forhold hvor brukeren er klient, pasient eller på annen gjør seg nytte av offentlige tjenester, spesielt innen helse, sosial, arbeid og trygd. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.
Medvirkning lar også brukeren ta ansvar for eget liv og egne valg (eller mangel på sådanne).
Brukermedvirkning skjer på to nivåer:
- Individnivå
- Samarbeid mellom den enkelte bruker og forvaltningen. Brukeren er den som vet best om sin egen livssituasjon. Fagkompetansen og brukerkompetansen utfyller hverandre. Brukeren kan utvikle en individuell plan sammen med fagpersonell, eller på annen måte ta del i egen situasjon.
- Systemnivå
- Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes erfaringer,og med basis i brukerkompetansen, bidra til å utvikle gode tjenester. Dette kan skje gjennom møter, høringer og prosjekter.
I forbindelse med opprettelsen av Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) og opprettelsen av lokale arbeids- og velferdskontorer (de statlige arbeids- og trygdekontorene skal slås sammen i en ny etat, og samlokaliseres med de kommunale sosialkontorene) har brukermedvirkning blitt en viktig del. Velferdsalliansen og ulike brukerorganisasjoner som Aleneforeldreforeningen, Arbeidssøkerforbundet, Mental Helse, samt grupper innen rusmisbruk, uførhet og psykiatri deltar på systemnivå.
