Brisselen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brisselen (Latin: thymus) er en kjertel som finnes hos mange dyrearter og hos mennesket.

Thymus er kroppens andre lymfoide organ. Den består av epitealt vev og befinner seg i halsregionen, like bak sternum (brystbeinet). På samme måte som beinmargen, har den sin funksjon knyttet til utviklingen av forsvarsceller, men bare èn bestemt variant. Fra beinmargen fraktes umodne forløperceller, progenitorceller, såkalte thymocytter, til thymus for å videreutvikles til en høyt spesialisert celletype, kanskje den aller viktigste i hele immunapparatet, nemlig T-lymfocyttene.

Noe av det viktigste som skjer med thymocyttene under oppholdet i thymus, er at de utstyres med reseptorer for antigen, hver thymocytt med hver sin type reseptor. I utgangspunktet dannes reseptorene slik at hele thymocyttpopulasjonen samlet blir i stand til å gjenkjenne alle tenkelige strukturer, inklusive kroppens egne. Denne løsningen innebærer imidlertid at man i neste omgang må kvitte seg med de thymocyttene som kan tenkes å gjenkjenne og reagere med kroppens egne molekyler. Samtidig foregår en spesiell utvelgelse av de thymocytter som er i stand til å identifisere og reagere mot fremmede strukturer på en bestemt måte. Vi sier gjerne at det foregår både positive og negative seleksjonsprosesser i thymus. Om lag 95% av thymocyttene som dannes i beinmargen, blir drept i thymus. Dersom T-celler uten absolutt strengeste sikkerhetsklarering klarte å lure seg gjennom thymus, kunne dette føre til skadelige immunreaksjoner mot kroppens egne vev, slik vi kan se det ved såkalte autoimmune sykdommer.

Thymus er først og fremst organet for utvikling av T-lymfocyttene, men thymus gjennomgår også sin egen utviklingsprosess. Den er størst og mest aktiv i årene fram til puberteten og minsker deretter i omfang med alderen. Mye tyder på at nedsatt aktivitet i thymus henger sammen med generelt nedsatte immunfunksjoner etter hvert som vi blir eldre.

Dersom thymus skades tidlig i livet, kan viktige funksjoner i immunsystemet bli påvirket. Hos mennesker kan dette blant annet resultere i nedsatt evne til å bekjempe virus og soppinnfeksjoner.