Boeing F/A-18 Hornet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| F/A-18 Hornet | |
|---|---|
 |
|
| Type | Multirolle jagerfly |
| Produsent | McDonnell Douglas / Boeing |
| Jomfrutur | 18. november 1978 |
| Introdusert | 7. januar 1983 |
| Hovedbrukere | United States Navy United States Marine Corps Royal Australian Air Force Spania |
| Pris pr enhet | US$35 millioner pr 2003 |
| Utviklet fra | YF-17 Cobra |
| Varianter | F/A-18E/F Super Hornet CF-18 Hornet (Canadisk versjon) |
| F/A-18E/F Super Hornet | |
|---|---|
 |
|
| US Navy F/A-18F | |
| Type | Multirolle jagerfly |
| Produsent | McDonnell Douglas / Boeing |
| Jomfrutur | 29 november 1995 |
| Introdusert | 1999 |
| Hovedbruker | United States Navy |
| Pris pr enhet | US$ 57 mill. (F/A-18E) US$ 59 mill. (F/A-18F) US$ 66 mill. (EA-18G) (tall pr 2003) |
| Utviklet fra | F/A-18 Hornet |
| Varianter | EA-18G Grovler |
Det tomotors F/A-18 Hornet ble utviklet for US Navy fra YF-17 prosjektet som Northrop hadde foreslått for US Air Force. Northrop hadde ikke erfaring med å lage hangarskipbaserte fly, så de slo seg sammen med McDonnell Douglas (Boeing) for å utvikle F-17. To varianter, en angrepsvariant og en jager, ble opprinnelig foreslått, men de to rollene ble kombinert i F/A-18.
F/A-18 er i bruk av US Navy, US Marine Corps, Royal Australian Air Force, Canada, Spania, Kuwait, Finland, Sveits og Malaysia.
Den opprinnelig varianten, F/A-18 (A/B/C/D), kommer til å være i bruk i USA fram til 2019, når det blir erstattet av F-35C. Denne utbyttingen vil skje gradvis fra 2012.
Australia og Canada vil bytte ut sine fly med F-35A.
[rediger] F/A-18E/F/G Super Hornet
For å komplementere F/A-18, og erstatte de aldrende Grumman F-14 Tomcat flyene, planla man i US Navy en ny flytype. Man valgte da å utvikle F/A-18E/F Super Hornet som er et større fly og kan løfte mer vekt. Flyet ble introdusert i 1999.
I motsetning til originalvarianten er ikke F/A-18E/F Super Hornet planlagt byttet, men har derimot tatt over for Grumman F-14 Tomcat, A-6 Intruder, S-3 Viking og KA-6D.
I tillegg har man en Super Hornet versjon for elektronisk krigføring; EA-18G Grovler, som skal ta over for EA-6B.
- F/A-18E : Enseter konvensjonell Super Hornet
- F/A-18F : Toseter konvensjonell Super Hornet
- E/A-18G : Elektornisk krigføring Super Hornet
[rediger] Tekniske Fakta
| F/A-18 Hornet | |
|---|---|
 |
|
| Dimensjoner | |
| Lengde: | 17,07 m |
| Vingespenn: | 11,43 m |
| Vingeareal: | 37,2 m² |
| Høyde: | 4,66 m |
| Vekt | |
| Tom: | 10 445 kg |
| Maks vekt (take-off): | 25 400 kg |
| Motor | |
| Motor(er): | To General Electric 7267kg trykk F404-GE-400 turbofans |
| Ytelse | |
| Toppfart: | 1915 km/t |
| Marsjhøyde: | 15 250 m |
| Rekkevidde: | 3 336 km |
| Klatring: | 13 725 m/min |
| Bevæpning | |
| Våpen: | En 20mm kanon, ni hard points som kan bære 7031kg med våpen inkludert AIM-7, AIM-120 AMRAAM, AIM-9 luft-til-luft missiler eller andre guided missiles, bomber og raketter |
4. Generasjons jagerfly: F-14 Tomcat | F-15 Eagle | F-16 Fighting Falcon | F/A-18 Hornet
4,5. Generasjons jagerfly: F-15 Strike Eagle | F/A-18 Super Hornet
5. Generasjons jagerfly: F-22 Raptor | F-35 Lightning II
Opprinnlige eksperimentfly (F-100-serien etter 1962-reformen): F-111 Aardvark | F-117 Nighthawk
