Bodø/Glimt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bodø/Glimt | |||||||||||||||||||||||||||||
| Fullt navn | Fotballklubben Bodø/Glimt | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | Glimt | ||||||||||||||||||||||||||||
| Grunnlagt | 19. september 1916 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Aspmyra stadion | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 8 800 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Styreleder | Benn Eidissen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Adm. direktør | Ernst Pedersen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | Erik Hoftun og Kent Bergersen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | 1. divisjon | ||||||||||||||||||||||||||||
| Annet | Sportslig leder: Erik Hoftun Budsjett 2004: 23 000 000 kr; |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||
Bodø/Glimt er en norsk fotballklubb. Glimt er hjemmehørende på Aspmyra stadion i Bodø og har nettopp ansatt Kent Bergersen som trener, sammen med Erik Hoftun som sportsdirektør. De tre siste sesongene har klubben gått fra seriesølv i Eliteserien i 2003, via 12. plass i 2004 til sisteplass og nedrykk til 1. divisjon i sesongen 2005.
[rediger] Klubbfakta
[rediger] Spillerstallen 2006
- Keeper
- Tor Egil Horn, Jonas Ueland Kolstad
- Forsvar
- Ruben Imingen, Vegard Sannes, Erik Hoftun, Johan Lædre Bjørdal (fra 1. januar 2007), Håvard Halvorsen, Even Iversen, Håvard Halvorsen, Roy Miller.
- Midtbane
- Stian Theting, Runar Berg, Olav Råstad, Tom Høgli, Thomas Jacobsen
- Angrep
- Stig Johansen, Randall Brenes, Mounir Hamoud, Trond Olsen, Kim Nysted
[rediger] Historie
Fotballklubben Bodø/Glimt ble stiftet i 1916. Fotballen ble introdusert relativt sent i Bodø. Nabobyer som Narvik og Mo hadde stiftet sine klubber tidligere. Men i 1916 fikk Bodø sitt fotballag da fotballklubben Glimt ble stiftet. Glimt var også klubbens navn i mange år, med det viste seg at en klubb i Orkdal allerede hadde navnet «Glimt» og dermed måtte klubben legge til «Bodø». Av denne grunn kaller mange bodøværinger Bodø/Glimt fortsatt bare for Glimt.
[rediger] De første årene
En av de som var med å stifte Glimt i 1916 var Erling Tjærandsen. Han ble klubbens første leder og senere æresmedlem. Fordi Bodø bare hadde ett fotballag, var Glimts første kamp mot Bodø Gymnas, en kamp Glimt vant. Første tittel kom i 1919 da Glimt ble kretsmester i Nordland. Imidlertid sank nyhetens interesse og Glimt mistet oppslutning på 1920-tallet. Klubben slet med dårlig økonomi og det ble snakket om å innlemme Glimt i allidrettsklubben Bodø & Omegnens Idrettsklubb. Imidlertid ble det aldri noe mer enn med praten om innlemmelse.
[rediger] Starten på noe stort
På 1930-tallet fikk klubben en ny glød. Glimt fikk flere inspirerende besøk fra trenere og spillere sørfra, en av disse var Lyns og landslagets storscorer Jørgen Juve. Samtidig innførte Glimt nye treningsmetoder og innendørsfotball i vinterhalvåret. De nye treningsmetodene bar frukter, første nord-norgesmesterskap ble vunnet i 1930. Fra 1930-tallet har Glimt vært i toppen av nordnorsk og fra 1970-tallet norsk fotball.
[rediger] Nord-Norge får innpass - under tvil
Det er fotballklubber i Norge som har vunnet mer og som i større grad har satt sitt preg på norsk fotballhistorie enn Bodø/Glimt. Men det er ikke mange som i nyere tid har opparbeidet en slik status og blitt et slikt symbol og identitetsfaktor for en hel landsdel, dens innbyggere og næringsliv. Denne effekten kan kanskje også delvis tilskrives NFF som lenge nektet nordnorske lag å delta i cup- og seriemesterskapet.
En ny epoke startet i 1963, da nordnorske klubber for første gang fikk anledning til å delta i NM-cupen. Da spilte Glimt seg helt fram til kvartfinalen. Glimt slo Norild 7-1 i første runde. De to neste rundene måtte Bodø/Glimt spille borte mot Nidelv og Rosenborg, begge var topplag fra Trondheim og begge ble slått på Lerkendal. I kvartfinalen mente mange at Glimt skulle ha hjemmekamp, men ble likevel satt opp med bortekamp mot toppklubben Frigg fra Oslo. Glimt ble slått 1–0 av Frigg på et fullsatt Bislett stadion. Dette var likevel for de fleste nordlendinger som å oppleve en ny frigjøringsdag. Etter kampen stod 300–500 nordlendinger, som tidligere ikke hadde latt sin røst høre i hovedstaden, igjen på Bislett og sang «Å, eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarte er fest.» Bodø/Glimt hadde bevist at nordnorske lag kunne konkurrere på toppnivå bare de fikk lov til å delta.
En forelskelse var skapt, Bodø/Glimt hadde inntatt de nord-norske hjertene. Siden har kjærligheten og båndene til tusenvis av nordlendinger i nord og sør bare utviklet seg og blitt forsterket. Bodø/Glimt er et av tre nord-norske lag som har spilt i den øverste divisjonen. De to andre er Tromsø IL og Mjølner fra Narvik.
[rediger] Nord-Norge, Glimt og toppserien
Først i 1972 fikk nordnorske lag anledning til å kvalifisere seg til allnorsk fotball. Delingen av norsk fotball før 1972 hadde nok delvis årsak i dårlige kommunikasjoner mellom nord og sør, men også en oppfatning i Norges Fotballforbund om et dårligere nivå på de nordnorske lagene. I tiden fram til 1972 ble Bodø/Glimt Nord-Norgesmester ni ganger.
Selv om nordnorske lag på papiret fikk delta i toppserien fra 1972 fortsatte Fotballforbundet forskjellsbehandlingen overfor de nordnorske lagene. Fra 1973 var det tre 2.-divisjonsavdelinger i Norge, to sørnorske og en nordnorsk. Seriesystemet var slik at de to vinnerne i de sørnorske avdelingene ble direkte kvalifisert til toppdivisjonen, mens vinneren av den nordnorske avdelingen måtte inn i en ekstra kvalifiseringsomgang med andrelagene fra sør-avdelingene. Dette merkelige kvalifiseringssystemet medførte at Glimt måtte – som avdelingsvinner – ut i kvalifisering både i 1974 og i 1975. Dette på tross av at Glimt ikke tapte en eneste seriekamp verken i 1974 eller i 1975. I 1975 ble Bodø/Glimt til og med Norgesmester og vant samtlige kamper i serien. I Fotballforbundets offiselle jubileumsbok "Fotball! Norges Fotballforbund 100 år" omtales seriesystemet slik: "Landsdelen hadde fått et svært så godt fotball lag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner". Først fra 1979 ble seriesystemet lagt om slik at alle kunne nå den øverste divisjonen på samme måte, uansett hvilken lansdel det gode laget kom fra.
I 1976 klarte Bodø/Glimt å kvalifisere seg til toppserien etter å ha slått Odd Grenland 4–0 på Aspmyra og spilt uavgjort 1–1 mot Lyn på Ullevaal. Som nyopprykket lag oppnådde Glimt seriesølv og cup-sølv i 1977. Lillestrøm tok begge gullmedaljene.
[rediger] Glimt i Nordlendingenes hjerter
Tiden på 70-tallet var et eventyr i forhold til engasjement og publikumsoppsluttning. En ting var at Glimt med Harald «Dutte» Berg i spissen sprengte sportslige grenser. Noe helt annet var stoltheten nordlendingene følte etterhvert som Glimt satte de sørnorske topplagene på plass. Kvartfinalekampen mot Viking i 1975 samlet 12.041 tilskuere på Aspmyra stadion i en by som da hadde knappe 30.000 innbyggere. Tilskuertallet er fortsatt det største på noe idrettsarrangement i Nord-Norge den dag i dag. Når det var kamp Aspmyra kom folk fra Finnmark, Tromsø, Lofoten og Rana i fly, busser, båter og privatbiler. Etter store kamper sies det at de to Bodøavisene solgte et par tusen aviser bare i Mo i Rana. VG og Dagbladet hadde fem-seks sider med stoff etter slike kamper.
Innsatsen for regional selvfølelse ble hedret av både nordlendinger og trøndere i 1975. Da fikk Glimt den trønderske hedersbevisningen Olavsstatuetten av Trondheimsavisa Adresseavisen som dermed inkluderte Bodø i Midt-Norge. Nordland fylkeskommune delte ut sin kulturpris til til cupmestrene i 1975. Den betydning Glimt hadde for nordnorsk selvfølelse blir oppsummert i Nordnorsk Kulturhistorie, bind 1 slik: «Bodø-Glimt var et regionalt anliggende, landsdelens felles symbol på at man hadde fått oppreisning og oppnådd likeverd» (s. 435-436).
[rediger] Mørke år
Etter toppseriedebuten i 1977 spilte Bodø/Glimt fire sesonger før laget endte sist på 12. plass og rykket ned i førstedivisjon i 1980.
1980-tallet var Bodø/Glimts mørkeste år. Klubben vekslet om å spille i førstedivisjon og den regionale andredivisjonen. Bunnåret var i 1984 da Glimt spilte i andredivisjon, mens lillebror Grand, Bodø spilte i første divisjon. Lojaliteten mot Glimt blant bodøværingene var imidlertid fortsatt stor: Det var flere tilskuere på Glimt sine kamper i andredivisjon enn på Grand sine kamper i divisjonen over.
[rediger] Et nytt superlag
Klubbens vandring i mørket sluttet i 1991 da Jan Muri overtok treneransvaret. Bodø/Glimt rykket opp fra andre- til førstedivisjon foran Grovfjord. I 1992-sesongen fikk Glimt Trond Sollied som spillende trener, klubben vant førstedivisjon og rykket opp til toppserien. I toppseriecomebacket i 1993 gjorde Glimt som i debuten i 1977. Klubben tok seriesølv og tok seg fram til cupfinalen. I motsetning til 1977-laget klarte imidlertid 1993-laget å vinne cupfinalen. Cupfinaleseieren satte punktum for tre fantastiske år, Glimt hadde gått fra andre divisjon til seriesølv og cupgull på tre år. En prestasjon som ingen har gjort før eller siden i norsk fotball.
[rediger] Berg-og-dalbane
1990-tallet ble en berg og dalbane for Bodø/Glimt. Gode prestasjoner et år ble gjerne fulgt opp med bunnstrid året etter. Dette var særlig gjeldende i 1994 og 1996 da Glimt fulgte opp seriesølv og -bronse med nesten nedrykk det påfølgende år.
Trenden fra 1990-tallet ser ut til å bli fulgt i det nye årtusenet. Dobbelt sølv i serie og cup bak Rosenborg i 2003 ble fulgt opp med kvalifiseringspill mot Kongsvinger IL Toppfotball i 2004. I kvalifiseringen tapte Glimt 0–1 på bortebane, men vant sikkert 4–0 hjemme på Aspmyra uken etter. Dermed vant Glimt sammenlagt 4–1 og beholdt toppserieplassen enda et år.
Siden comebacket i 1993 har Glimt spilt 13 sammenhengende sesonger i Eliteserien. Imidlertid endte 2005 sesongen med nedrykk. Totalt har klubben spilt 16 år i toppserien.
[rediger] Dutte og de andre
Klubben har fostret mange gode fotballspillere. Harald «Dutte» Berg er uten tvil den største, og kanskje den beste norske spiller noensinne. Han spilte 390 kamper for Glimt, 200 kamper for Lyn, 43 landskamper og 4 sesonger (250 kamper) som profesjonell i FC den Haag i Nederland.
Spillere som Arne Hanssen, Terje Mørkved, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Tom Kåre Staurvik, Ørjan Berg og Runar Berg og mange flere har også markert klubben. Alle disse har også spilt for Rosenborg og har bidratt til å bringe denne klubben til toppen i norsk fotball.
Stig Johansen ble den første spilleren som ble profesjonell i utlandet direkte fra Bodø/Glimt (til Southampton i 1996). Etter han gikk unggutten Trond Fredrik Ludvigsen til Hertha Berlin i 2001 og Bengt Sæternes til Club Brugge i 2002.
[rediger] Supporterklubben - den gule horde
Takket være det enorme engasjementet i forhold til Glimt på begynnelsen av 70-tallet er supporterklubben til Glimt en av de første og mest tradisjonsrike i Norge. Klubben startet opp på begynnelsen av 70-tallet og fikk organiserte former i 1974, det var også dette året den første "lederen" for supporterne - Arnulf Bendixen - begynnte å bruke en diger gul tannbørst som symbol for supporterklubben og Bodø/Glimt, tannbørsten har siden fulgt klubben i medgang og motgang. Den første tannbørsten fra 74 ble brukket i to på Brann-stadion av en overivrig bergenser i kvartfinalen i 1976, børstehodet fra denne tanbørsten er nå utstilt på Salten Museum i Bodø.
I boken "Øyeblikkene vi aldri glemmer" fra 2003 skriver sportsjornalistene og fotballelskerne Arne Scheie og Otto Ulseth at Glimt var den fotballklubben som var først ute med å ha supportere: "Det var Bodø/Glimt som bragte den moderne supporterkulturen til landet, med vaiende tannkost - som Glimt-supporterne til dag dato er alene om - sanger og et enormt hav i en farge, i dette tilfelle gult. Da Glimt spilte cupfinale i 1975, fikk hele Norge for første gang se hvordan en klubbs tilhengere skal kle seg ut og oppføre seg. Supporterne fra Bodø var den første tilhengerskaren som ble en del av selve laget som spilte kampene. Det ble snart umulig å forestille seg Glimt i viktige kamper uten dette gule, syngende, vaiende koret på tribunen".
[rediger] Titler og fakta
[rediger] Mesterskap og medaljer
Nordnorsk mester: 1930, 1933, 1934, 1939, 1952, 1963, 1964, 1967 og 1969.
Cupmester: 1975 og 1993, tapende finalist i 1977, 1996 og 2003.
Nummer to i toppserien i 1977, 1993 og 2003, samt nummer tre i 1995.
[rediger] Cupfinaler: motstandere og resultater
- 1975: Bodø/Glimt - Vard (2–0)
- 1977: Bodø/Glimt - Lillestrøm (0–1)
- 1993: Bodø/Glimt - Strømsgodset (2–0)
- 1996: Bodø/Glimt - Tromsø. (1–2)
- 2003: Bodø/Glimt - Rosenborg (1–1, 1–3 eeo)
[rediger] Cupmestre for Bodø/Glimt
1975: Jon Abrahamsen, Tor Eriksen, Einar Kolstad, Oddbjørn Kristoffersen, Trond Tidemann, Arild Olsen, Harald «Dutte» Berg, Jakob Klette, Ove Andreassen, Arne Hanssen, Terje Mørkved, Sturla Solhaug og Trygve Nygård, Truls Klausen.
1993: Rohnny Westad, Ola Haldorsen, Trond Sollied, Charles Berstad, Andreas Evjen, Runar Berg, Tom Kåre Staurvik, Tommy Hansen, Aasmund Bjørkan, Bent Inge Johnsen, Harald Martin Brabtbakk, Tor Arne «Totte» Aga, Petter Solli, Thor Mikalsen, Ivar Morten Normark.
[rediger] Kjente spillere
Harald «Dutte» Berg, Arne Hanssen, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Ørjan Berg, Runar Berg, Harald Martin Brattbakk
[rediger] Spillere med landskamper for Norge
Harald «Dutte» Berg - 43, Runar Berg - 5, Stig Johansen - 3, Jon Abrahamsen - 3, Arild Olsen - 2, Tom Kåre Staurvik - 2, Bengt Sæternes - 1
[rediger] Glimt-kapteiner siden 1975
- 1975-77: Harald «Dutte» Berg
- 1978-79: Truls Klausen
- 1980: Ivar Pedersen
- 1981: Harald «Dutte» Berg/Anders Farstad
- 1982: Anders Farstad
- 1983: Arnfinn Helgesen
- 1984-86: Jan Erik Bjerk
- 1987: Jahn Ivar «Mini» Jakobsen
- 1988: Ola Haldorsen
- 1989: Tor Arne "Totte" Aga/Bjørn Tore Hansen
- 1990: Tor Arne "Totte" Aga
- 1991-98: Ola Haldorsen
- 1999-00: Andreas Evjen
- 2001-04: Stig Johansen
- 2005: Fredrik Kjølner/Erik Hoftun
- 2006: Cato Hansen/Olav Råstad
[rediger] Toppscorere fra 1977 til i dag
Arne Hanssen er den mestscorende Glimtspiller gjennom tidene, men man vet ikke det offisielle antallet fordi man ikke begynnte å holde nøyaktig oversikt før i 1977. Det antas at Hansen scoret tilsammen over 600 mål for Glimt på 60- og 70-tallet. I tillegg var Arne Hansen toppscorer for Rosenborg i 1971 og 1972.
- 1977 Arne Hanssen - 11
- 1978 Harald Berg - 7
- 1979 Sturla Solhaug - 7
- 1980 Arne Hanssen - 3
- 1981 Sturla Solhaug - 8
- 1982 Sturla Solhaug - 8
- 1983 Øystein Benjaminsen - 4
- 1984 Jahn I. Jakobsen - 7
- 1985 Jahn I. Jakobsen - 18
- 1986 Jahn I. Jakobsen - 26
- 1987 Jahn I. Jakobsen - 16
- 1988 Bjørn Nilsen - 14
- 1989 Petter Solli - 8
- 1990 Ivar Morten Normark - 27
- 1991 Ivar Morten Normark - 15
- 1992 Ivar Morten Normark - 18
- 1993 Runar Berg - 11
- 1994 Tom Kåre Staurvik - 7
- 1995 Stig Johansen - 19
- 1996 Stig Johansen - 13
- 1997 Stig Johansen - 12
- 1998 Arild Berg - 10
- 1999 Bengt Sæternes - 16
- 2000 Bengt Sæternes og Tommy Bergersen - 13
- 2001 Bengt Sæternes - 11
- 2002 Bengt Sæternes - 12
- 2003 Runar Berg - 8
- 2004 Stig Johansen - 6
- 2005 Harald Martin Brattbakk - 7
- 2006 Randall Brenes - 13
[rediger] Raskeste mål for Bodø/Glimt i toppserien
- Mål av Harald Martin Brattbakk etter 33 sekunder mot Molde i 2005.
- Mål av Aasmund Bjørkan etter 51 sekunder mot Brann i 2003.
[rediger] Største tap og største seier i toppdivisjonen/cupen
- Største hjemmeseier i (toppdivisjonen): 8–0 mot Lyn i 1993-sesongen.
- Største borteseier i (toppdivisjonen): 6-0 mot Hamarkammeratene i 1995-sesongen.
- Største hjemmetap i (toppdivisjonen): 0–6 mot Start i 1994-sesongen.
- Største bortetap i (toppdivisjonen): 0-7 mot Viking FK
- Største seier (cup): 11–2 mot Mosjøen i 2002-sesongen.
- Største tap (cup): 0–5 mot Viking FK i 1974- og i 2006-sesongen og 0–5 mot Odd Grenland i 2000-sesongen.
- Dårligste cupinnsats: Første runde tap 0–1 mot Grovfjord i 1991. Eneste gang Bodø/Glimt har blitt slått ut i første runde.
[rediger] Bodø/Glimts totale poenghøst i Toppdivisjonen/Eliteserien:
| Spilt | Vunnet | Uavgjort | Tap | Mål | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|
| 428 | 154 | 101 | 173 | 685–709 | 415 |
Bodø/Glimt er på 13. plass på tabellen over lagene med flest poeng over alle år i toppserien, den såkalte maratontabellen. Bodø/Glimt kunne imidlertid først kvalifisere seg til eliteserien i 1972, mens lagene sør for Nordland hadde muligheten fra 1963.
| Bodø/Glimt 2006 |
|
Keepere |
