Bernardino Poccetti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernardino Poccetti (født i 1542, død i 1612) var en italiensk maler fra Firenze.
Poccetti tilhørte familien Barbatelli, men kalles oftest det ovenstående og hadde dessuten kallenavnet Bernardino dalle facciate og Bernardino dalle grottesche. Dette beror på hans arbeid som dekoratør. Han utmerket seg nemlig dels i å male fasader med fantastiske skikkelser og medaljonger, og dels i å male takarabesker og vakre detaljmotiv. Eksempel på dette er i Uffizi, i Palazzo Vecchio og i flere kapeller. Dessuten malte han en mengde fresker i de florentinske klostergårdene, og i San Marco og Annunziata, vanligvis med innhold fra legender. Han levde under manierismen.
