Berlins forstadsbaner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kart S-Bahn Berlin

Underjordisk S-banestasjon Potsdamer Platz

Overjordisk S-banestasjon Wittenau

Tog mellom Yorckstraße og Berlin-Südkreuz

Bilde:Berlin - S-Bahnhof Jannowitzbrücke.jpg

Berlins forstadsbaner (S-Bahn) er Tysklands eldste forstadsbane. Sammen med Berlins metro (U-Bahn), Berlins sporvogner og busser utgjør de Berlins offentlige transportsystem. De består av 155 stasjoner, og har et totalt nett på 331 km.

[rediger] Historie

Berlin hadde siden 1882 dampdrevne forstadstog som kjørte på Berliner Stadt- og Ringbahn, samt egne skinner, adskilt fra fjerntogene. Etter mange års forarbeider ble 8. august 1924 den første elektriske strekningen, Stettiner Bahnhof–Bernau, åpnet. 1. desember 1930 ble Berlins Stadtbahn, Ringbahn og forstadstog forent under navnet S-Bahn.

Berlins forstadsbaner ble drevet av Deutsche Reichsbahn (DR). Etter annen verdenskrig ble hele S-banenettet drevet av DDRs Deutsche Reichsbahn, og befolkningen i Vest-Berlin boikottet S-banen etter fra 1961 etter at Berlinmuren ble reist.

I Øst-Berlin ble derimot banen det viktigste fremkomstmiddel. Den ble utbygget med flere strekninger:

1962 til Flughafen Schönefeld
1976 til 1982 til Marzahn
1984 til 1985 til Hohenschönhausen og Wartenberg

I september 1980 planla Deutsche Reichsbahn å legge ned mye av sin virksomhet på Vest-Berlins nett ettersom boikotten hadde ført til sterkt redusert trafikk. Dette førte til en streik blant de ansatte, men den ble resultatløs, og de fleste strekningene ble innstilt. Den 9. januar 1984 overtok Berliner Verkehrsgesellschaft (BVG) på oppdrag fra (Vest-)Berlins senat å drive forstadsnettet i Vest-Berlin. Til å begynne med ble bare strekningene Anhalter Bahnhof–Lichtenrade og Friedrichstraße–Charlottenburg drevet (tilsammen 21 km). Etter gjenåpningen av strekningen Frohnau og Wannsee øket trafikktallene igjen sterkt i Vest-Berlin. På oppdrag fra BVG ble det bygget nye tog, som idag brukes på Berlins forstadsbanenett.

Etter murens fall ble det gjort store anstrengelser for å få hele det gamle rutenettet i Vest-Berlin igang igjen. Siden 1995 driver Deutsche Bahns datterselskap S-Bahn Berlin GmbH hele nettet. Idag består det av 16 linjer, og det kjøres moderne strømskinne-likestrømsvogner, som nylig helt erstattet enkelte vogner fra 1920- og 1930-tallet som fremdeles var i drift.

[rediger] Linjer

Linje	Strekning	Stasjoner	Beferdede strekninger
S1	Potsdam Hbf ↔ Oranienburg	36	Wannseebahn, Nord-Süd-Tunnel, Nordbahn
S2	Blankenfelde ↔ Yorckstraße	10	Dresdener Bahn
S2	Schöneberg ↔ Bernau	20	Wannseebahn, Nord-Süd-Tunnel, Stettiner Bahn
S26	Teltow Stadt ↔ Yorckstraße	9	Anhalter Bahn
S3	Ostbahnhof ↔ Erkner	13	Schlesische Bahn
S41	Gesundbrunnen - Papestr. - Gesundbrunnen	27	Ringbahn (im Uhrzeigersinn)
S42	Gesundbrunnen - Papestr. - Gesundbrunnen	27	Ringbahn (gegen den Uhrzeigersinn)
S45	Flughafen Berlin-Schönefeld ↔ Gesundbrunnen	26	Güteraußenring, Görlitzer Bahn, Ringbahn
S46	Königs Wusterhausen ↔ Gesundbrunnen	28	Görlitzer Bahn, Ringbahn
S47	Spindlersfeld ↔ Gesundbrunnen	23	Görlitzer Bahn, Ringbahn
S5	Friedrichstraße ↔ Strausberg Nord	22	Stadtbahn, Ostbahn
S7	Wannsee ↔ Westkreuz	4	Wetzlarer Bahn
S7	Zoologischer Garten ↔ Ahrensfelde	20	Stadtbahn, Wriezener Bahn
S75	Spandau ↔ Wartenberg	27	Olympiabahn, Stadtbahn, Berliner Außenring
S8	Zeuthen ↔ Hennigsdorf	26	Görlitzer Bahn, Ringbahn, Kremmener Bahn
S85	Grünau ↔ Waidmannslust	20	Görlitzer Bahn, Ringbahn, Nordbahn
S86	Nordbahnhof ↔ Birkenwerder	12	Stettiner Bahn, Berliner Außenring
S9	Flughafen Berlin-Schönefeld ↔ Spandau	28/29	Güteraußenring, Görlitzer Bahn, Stadtbahn, Olympiabahn