Berg-og-dal-bane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En berg-og-dal-bane er en populær attraksjon utviklet for fornøyelsesparker og tivoli. Den første berg-og-dal-banen ble patentert allerede i 1885 av LaMarcus Adna Thompson.
Berg-og-dal-banen er et spor lagt etter spesielle mønster i oppover- og nedoverbakke for å gi passasjerene en følelse av fart og spenning. Sporene trenger ikke nødvendigvis å være lagt i en komplett sløyfe, selv om noen entusiaster mener at en sann berg-og-dal-bane skal være det. De fleste berg-og-dal-baner har vogner for to, fire eller seks passasjerer i hver, og noen ganger er disse vognene koblet sammen til tog.
Innhold |
[rediger] Mekanikk
Vognene på en typisk berg-og-dal-bane er ikke selvgående. Vognene trekkes istedet opp av en kabel eller kjetting til den første toppen på berg-og-dal-banesporet. Den potensielle energien blir til kinetisk energi når vognene setter utfor den første nedoverbakken. Kinetisk energi konverteres tilbake til potensiell energi idet vognene beveger seg oppover den neste bakken mot den andre toppen. Denne energien er nødvendigvis noe mindre ettersom en del blir tapt som følge av friksjon. Vognene fortsetter så ned igjen, og opp, og så videre.
En godt designet berg-og-dal-bane vil ha nok kinetisk energi til å fullføre en hel runde for så å bli bremset helt opp og dyttet inn på stasjonen på slutten.
Ikke alle berg-og-dal-baner fungerer på denne måten. På noen baner blir vognene 'skutt' ut av stasjonen (f.eks ved hjelp av hydraulikk eller trykkluft), andre blir heist opp av kabler eller kjetting og så sluppet ned igjen samme vei som de ble heist opp. Disse banen går gjerne fram og tilbake i samme spor i steden for å gjøre en runde rundt en komplett sløyfe.
[rediger] Blokker
De fleste større berg-og-dal-baner har muligheten til å kjøre to eller flere tog samtidig. Disse banene bruker et blokksystem som forhindrer togene fra å kollidere. I et slikt system er banen delt inn i flere seksjoner eller blokker. Kun et tog om gangen kan komme inn på en blokk. På enden av hver blokk er det en seksjon hvor vognene kan stoppes om nødvendig (enten ved å hindre at et tog forlater stasjonen, ved å skru på bremser eller ved å stoppe en heis). Sensorer ved enden av hver blokk oppdager at et tog passerer slik at computeren som styrer berg-og-dal-banen vet hvilke blokker det er tog på. Hvis computeren oppdager et tog som er på vei inn i en blokk hvor det er et tog fra før bruker den de metoder den har til disposisjon for å hindre at det skal kunne komme inn på denne seksjonen.
Dersom styrecomputeren skulle hindre et tog vil det føre til en kjedeeffekt når flere tog må stoppe på slutten av hver blokk. For å unngå dette problemet følger operatørene faste prosedyrer for når et nyoppfylt tog skal slippes ut av stasjonen. Et vanlig mønster, brukt på berg-og-dal-baner med to tog er å holde tog 1 (som nettopp har fullført runden) rett utenfor stasjonen, slippe tog 2 (som er fylt opp mens tog 1 tok runden), for så å slippe tog 1 inn for å slippe av passasjerene.
[rediger] Historie
De tidligste forløperne til berg-og-dal-bane vi kjenner til er de russiske sledeturene som om vinteren ble kjørt over spesialbygde snøhauger vinterstid, spesielt rundt St. Petersburg. Disse snøhaugene ble vanligvis bygd mellom 20 og 25 meter høye, og med en 50 graders fall.
Mot slutten av 1700-tallet var dette så populært at driftige sjeler andre steder begynte å kopiere idéen, men i en utgave tilpasset litt varmere forhold. Det ble nå brukt vogner med hjul dratt langs skinner. Et selskap som med hell forsøkte seg på dette var 'Les Montagnes Russes à Belleville' som drev et slikt spor i Paris fra 1812. Det første sporet med en loop ble sansynligvis også bygd i Paris etter engelsk design i 1846. En slede med hjul med plass til en person gikk gjennom en loop med en diameter på ca fire meter. Ingen av disse banene gikk i sløyfe, men var spor med begynnelse og slutt. Den dag i dag bruker franskmennene begrepet montagnes russes (russiske fjell) når de refererer til berg-og-dal-baner.
De første berg-og-dal-banene i USA dukket opp i 1880-årene og var basert på sikksakktog, og ble drevet av togselskap i helgene når passasjertallene ellers var lave på de vanlige togene. De første berg-og-dal-banene med en komplett sløyfe kom i 1884, og i 1885 introduserte Phillip Hinkle konseptet med en «heisbakke» ('lift hill').
Etter hvert som populariteten til berg-og-dal-banene økte tok også eksperimenteringen med banenes dynamikk av. Så tidlig som i 1880-årene utforket man konseptet med en vertikal loop, og i 1895 så den første av sitt slag dagens lys i Sea Lion Park i Brooklyn, New York. Like etter kom Loop-the-Loop i Columbus, Ohio. Disse banene var utrolig farlige, og mange passasjerer fikk nakkeslengskader. Begge ble relativt raskt demontert, og det skulle gå et halvt århundre før berg-og-dal-baner dukket opp igjen. Vel å merke i en litt tryggere utgave.
I 1912 ble den første underfriksjonsbanen utviklet. Underfriksjon vil si at det er et sett med hjul også på undersiden av skinnene, noe som gjør at vognen ikke hopper av sporet (se bilde). Økt sikkerhet bidro til enda større popularitet, og snart var det berg-og-dalbaner over hele USA og resten av verden.
Alle de tidlige berg-og-dal-baneneble laget av tre, og mange av banene fra tidlig på 1900-tallet er fortsatt i drift i dag. Den eldste baneen som fortsatt går er Leap the Dips i Lakemont Park i Pennsylvania, bygget i 1902.
Den store depresjonen markerte slutten på den første gullalderen for berg-og-dalbanene. Fornøyelsesparker over hele verden gikk inn i en mørketid som skulle vare helt fram til 1972, da The Racer ble bygd i Kings Island i Ohio. Denne banens umiddelbare suksess startet berg-og-dal-banenes andre gullalder, som fortsetter helt fram til i dag.
I 1959 introduserte Disneyland en helt ny type berg-og-dal-bane med The Matterhorn Bobsleds. Som den første berg-og-dal-bane konstruert i stål var den et gjennombrudd i berg-og-dal-baneteknologi. I motsetning til de gamle trebanene kunne en bane i stål bøyes i alle retninger, og plutselig kunne designerne legge inn looper og korketrekkere og mange andre detaljer når de designet berg-og-dal-baner. De fleste moderne berg-og-dal-baner som bygges i dag er laget av stål, men trebaner bygges også innimellom.
Teknologiske framskritt og ønsket om å ha den største, raskeste eller villeste berg-og-dal-banen gjør at grensene den dag i dag stadig flyttes for berg-og-dal-banene som produseres.
[rediger] Sikkerhet
Berg-og-dal-baner er ment å føles 'farlige', men statistisk sett er de svært trygge. Det amerikanske Consumer Product Safety Commission anslo at 134 fornøyelsesparkgjester ble brakt til sykehus i USA i 2001 som følge av skader de pådro seg på attraksjoner i fornøyelsesparker. I gjennomsnitt omkommer to mennesker per år. Ser man dette i lys av at ca 319 millioner mennesker besøkte fornøyelsesparker i 2001 (i følge en undersøkelse bestilt av fornøyelsesparkselskapet Six Flags) er sjansene en til en og en halv milliard for å bli drept av en tur i en berg-og-dal-bane. Skadetallene for barnevogner, tyggegummi, golf og hagemøbler er større enn for attraksjonene i fornøyelsesparker. Det er faktisk større risiko for å bli skadet i trafikken på vei til en fornøyelsespark en i en av attraksjonene i parken. Og det er ikke uvanlig at fornøyelsesparkene betaler høyere forsikringspremie for karusellene enn for berg-og-dal-banene.
Allikevel skjer det ulykker av og til. I mange av tilfellene skyldes ulykkene at enten passajerer eller ansatte ikke følger sikkerhetsrutinene, men en sjelden gang kan også mekansiske feil være årsaken. Et eksempel på dette var da et rustent ledd i en kjedelås brøt av i den første oppoverbakken på Lisebergsbanan og et togsett raste tilbake til stasjonen hvor et annet togsett var i ferd med å slippe av passasjerene.
[rediger] Berg-og-dal-banerekorder
[rediger] Høyeste berg-og-dal-baner i stål
Dette er de høyeste berg-og-dal-banene i stål med en komplett sløyfe. Årstallene i parantes indikerer når banen var den høyeste.
- Kingda Ka i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 139m / 456 fot (mai 2005 - nå)
- Top Thrill Dragster i Cedar Point, Ohio, USA, 128 m / 420 fot (mai 2003 - mai 2005)
- Steel Dragon 2000 i Nagashima SpaLand, Japan, 97 m / 318 fot (august 2000 - mai 2003). Merk: Denne banen er ikke lenger i drift.
- Millennium Force i Cedar Point, Ohio, USA, 94.5 m / 310 fot (mai 2000 - august 2000)
- Thunder Dolphin i LaQua Korakuen Park, Japan, 80 m / 263 fot
- Fujiyama i Fuji-Q Highland, Japan, 79 m / 259 fot
[rediger] Høyeste berg-og-dal-baner i tre
Dette er de høyeste berg-og-dal-banene i tre med en komplett sløyfe.
- Son of Beast i Paramount's Kings Island, Ohio, USA, 66 m / 218 fot med et 65 meters fall.
- Colossos i Heide-Park, Tyskland, 60 m / 196 fot med et 48 meters fall
- El Toro i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 57 m / 188 fot med et 53 meters fall
- Rattler i Six Flags Fiesta Texas, USA, 54 m / 179 fot med et 38 meters fall
- The Voyage i Holiday World & Splashin' Safari, Indiana, USA, 53 m / 173 fot med et 47 meters fall
[rediger] Høyeste fall på en berg-og-dal-bane av tre
- Son of Beast i Paramount's Kings Island, Ohio, USA, 65 m / 214 fot
- El Toro i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 53 m / 176 fot
- Colossos i Heide-Park, Tyskland, 48 m / 159 fot
- Mean Streak i Cedar Point, Ohio, USA, 47 m / 155 fot
- The Voyage i Holiday World & Splashin' Safari, Indiana, USA, 47 m / 154 fot
- Rattler i Six Flags Fiesta Texas, USA, 38 m / 124 fot
[rediger] Raskeste berg-og-dal-baner
Dette er verdens raskeste berg-og-dal-baner. Parantesene angir når de var raskest.
- Kingda Ka i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 206 km/t (mai 2005 - nå)
- Top Thrill Dragster i Cedar Point, Ohio, USA, 193 km/t (mai 2003 - mai 2005)
- Dodonpa at i Fuji-Q Highland, Japan, 172 km/t (desember 2001 - mai 2003)
- Superman The Escape i Six Flags Magic Mountain, California, USA, 161 km/t (mars 1997 - desember 2001)
- Tower of Terror i Dreamworld, Queensland, Australia, 161 km/t
[rediger] Lengste berg-og-dal-baner
- Steel Dragon 2000 i Nagashima SpaLand, Japan, 2479 m / 8133 fot. Merk: Denne banen var lenge stengt som følge av en ulykke, men ble gjenåpnet i 2006.
- Daidarasaurus i Expoland. 2340 m / 7677 fot
[rediger] Høyeste vertikale loop
- Viper i Six Flags Magic Mountain, California, USA, 42 m / 140 fot
- Dominator i Geauga Lake & Wildwater Kingdom, Ohio, USA, 41 m / 135 fot
[rediger] Antall berg-og-dal-baner i en park
- Six Flags Magic Mountain, California, USA, åpnet den 17. berg-og-dal-banen i 2006.
- Cedar Point, Ohio, USA, åpnet den 16. berg-og-dal-banen i 2003
[rediger] Flere bilder av berg-og-dalbaner
 Batman the Ride i Six Flags Magic Mountain, California, USA |
 Tornado i Avonturenpark Hellendoorn, Nederland |
 Limit i Heide-Park, Tyskland |
 Schwarzkopf Olympia Looping i Tyskland |
 Typhoon i Bobbejaanland, Belgia |
 Top Thrill Dragster i Cedar Point, Ohio |
 Superman la Atracción de Acero i Movie World, Spania |
 Nemesis:Inferno i Thorpe Park, England |
 Colossus i Thorpe Park, England |
 Fornøyelsesparken Cedar Point i Ohio, USA |
 Jerudong Park Playground i Brunei |
|
 Wilde Maus i Luxembourg Schueberfouer |
 Big Thunder Mountain Railroad i Walt Disney World |
 Mozaic Garden i Japan |
|
 Boomerang i Wild Adventures, Georgia, USA |
 Nemesis i Alton Towers, England |
