Beauceron
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| «inngår i serien om tamhunden» | ||||||||||
| Beauceron | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
||||||||||
| Alternative navn | ||||||||||
| Beauceron | ||||||||||
| Hundetype | ||||||||||
| Gjeterhund | ||||||||||
| Opprinnelsesland/område | ||||||||||
| Frankrike | ||||||||||
| Anerkjennelser | ||||||||||
|
||||||||||
| Bruksegenskaper | ||||||||||
| Bruks- og familiehund | ||||||||||
| Forventet livsløp | ||||||||||
| 9-11 år | ||||||||||
| Størrelse | ||||||||||
| Stor (27-37 kg) | ||||||||||
| Rasen passer for | ||||||||||
| Meget erfarne | ||||||||||
| Andre hunderaser | ||||||||||
| Alfabetisk raseliste | ||||||||||
| Gruppevis raseliste |
Beauceron er en fransk fårehundrase som nedstammer fra slettehunder (chiens des plaines) som på 1800-tallet gjetet og passet på bufe i traktene rundt Paris. I hjemlandet går den også under navnene berger de Beauce (gjeterhund fra Beauce) og bas rouge (dunkel-/rustrød). Sistnevnte etter fargen på beina.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse og alder
Rasen har røtter tilbake til franske fårehunder som levde på 700-tallet. Betegnelsen beauceron kommer av det opprinnelige navnet, berger de Beauce. Mot slutten av 1800-tallet ble de franske slettehundene delt i to, en korthårsvariant og en langhårsvariant. Sistnevnte fikk navnet briard.
Rasen ble introdusert første gang av en franskmann ved navn E. Boulet, som nok er bedre kjent for sine griffonhunder. Han var i 1896 også med på å stifte den første raseklubben, Club des français du Chien de berger.
Akkurat når rasen kom til Norge vites ikke, men den er fåtallig nærmest alle steder i verden. I Norge er det trolig noe over 100 hunder (2005). I Frankrike er den derimot svært populær.
[rediger] Utseende, anatomi og fysikk
Beauceron er en stor hund. Hanner blir normalt 65-70 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 61-68 cm. Vekten ligger normalt på ca. 27-37 kg, avhengig av kjønn. Tidligere var det vanlig å kuppere ørene på denne rasen, men dette er forbudt i Norge.
Kroppen er massiv, kraftfull, velutviklet og muskuløs, men skal ikke være for grov. Hodet er lang og umeiselt, skallen flat og lett velvet fra side til side. Ubetydelig stopp. Snuten skal verken virke rett eller spisst. Høyt ansatte ører. Musluløs nakke, bred og dyp brystkasse. Ryggen er plan og lendepartiet bredt. Halen bærer lavt i en svak bue. Et særtrekk ved rasen er at den tett ved bakføttens innside skal ha doble sporer (ulveklør) på begge bein. Pelsen er kort og kraftig og tett anlagt. Den har letter frynser på baklårene og på halen. Underullen skal være meget kort, fin, tett og myk, helst musegrå i fargen. Pesen forøvrig er tofarget, sort og ekornrød. Basefargen er sort, med røde tegninger over øynene og langs snutesidene, på strupen, undersiden av halen, samt ned langs beina, der fargen går over til å bliheldekkende sokker. Det finnes dessuten er tricolor variant som tillates, kalt arlequin i hjemlandet.
[rediger] Bruksområde
Beauceron er i utgangspunktet er rase som er avlet frem for å gjete og passe på buskapen. Den har fortsatt disse egenskapene i behold, og kan med trening blir en god gjeterhund i strøk der buskapen trenger beskyttelse mot rovdyr. Rasen er imidlertid også en utmerket brukshund for andre oppgaver, som f.eks. politihund, militærhund, vakthund, sporhund, narkotikahund, lavinehund m.v. For meget erfarne hundefolk kan den dessuten bli en svært god familie- og utstillingshund. Fra Frankrike er den dessuten kjent som en svært god trøffelhund.
[rediger] Lynne og væremåte
Beauceron er ingen hund for nybegynnere. Som rase er den frimodig, hurtig, robust og oppmerksom, men den trenger disiplin og en tydelig leder som den kan stole på. Da blir den gjerne også en sann venn og en god barnehund. Mot fremmende kan den være noe mistroisk, og rasen er ofte dominant.
Beauceron er ofte en svært aktiv rase. Den passer derfor best for aktive mennesker som vet å gi den utfordringer og oppgaver i dagliglivet, ellers kan den lett kjede seg og finne på rampestreker. Den er glad i mye og ofte mosjon. Pelsen trenger derimot ikke på langt nær så mye stell som man skulle tro.
[rediger] Annet
Rasen er kjent for å utvikle seg noe sent.
