Bartolomé Mitre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bartolomé Mitre (født 26. juni 1821, død 19. januar 1906) var en argentisk statsmann, militærkarakter, journalist og forfatter. Han var president i Argentina fra 1862 til 1868.
Som liberaler var han motstander av den konservative Juan Manuel de Rosas, og han ble tvunget til eksil i Uruguay, Bolivia, Peru og Chile, hvor han jobbet som soldat og journalist.
Mitre returnerte til Argentina etter at Rosas ble styrtet. Han var leder under opptøyene i Buenos Aires mot Justo José de Urquizas føderale styre, og ble utnevnt til viktige verv i provinsregjeringen etter at Buenos Aires trakk seg ut av den Argentinske Konføderasjonen.
Mitre ble slått av Urquiza i borgerkrigen i 1859, og Buenos Aires ble igjen med i den Argentinske Konføderasjonen. I oktober 1862, ble Mitre valg til president i republikken og en det ble endelig oppnådd nasjonal forening, etterfulgt av en periode med interne reformer og fremgang. Under Trippelalliansekrigen, var Mitre i begynnelsen sjef for Trippelalliansens styrker.
Mitre var også grunnlegger av La Nación, en av Sør-Amerikas ledende aviser.
Han skrev også poesi og fiksjon, og han oversatte Dantes La divina commedia (Den guddommelige komedie) til spansk.
Ved sin død i 1906 ble han gravlagt i La Recoleta Cemetery i Buenos Aires.
[rediger] Bibliografi
Et utvalg:
- Historia de Belgrano y de la independencia argentina (1857; fifth edition, four volumes, 1902)
- Historia de San Martín y de la emancipatión sud-americana (1869; tredje utgave, seks bind, 1907)
- Rimas (ny utgave, 1890)
- Ulrich Schmidel, primer historiador del Rio de la Plata (1890)
- Arengas (Mitres taler, tredje utgave, tre bind, 1902).
| Forgjenger: Juan E. Pedernera |
President i Argentina |
Etterfølger: Domingo Faustino Sarmiento |
Denne Argentinarelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
