Barlind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Barlind

Vitenskapelig(e) navn:	Taxus baccata
Norsk(e) navn:	barlind
Hører til:	barlindfamilien, bartrær, nakenfrøede planter
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	langs kysten av Sør-Norge opp til Molde

Barlind (Taxus baccata) er et meget saktevoksende bartre i barlindfamilien. Treet har flate, myke og mørkegrønne nåler som er glinsende på oversiden og matte på undersiden. Det tåler både å stå i sol og skygge, og tåler også meget sterk beskjæring, og er derfor velegnet som hekkplante.

Et barlindtre kan bli svært gammelt (mer enn 2000 år).

[rediger] Kjennetegn

Barlinden er eviggrønn, og forekommer både som et tre med én stamme, et tre med flere stammer, eller nærmest som en busk. Den blir normalt ikke over 10 meter høy, men kan nå opp i ca. 20 meter høyde.

Rotnettet består av tett forgrenede hovedrøtter, som når dypt ned, og mange trevlede og overflatiske finrøtter.

Barlinden har kjerneved, og den smale kjernen er gulhvit. Veden forøvrig er hard og rødbrun. Barken er først grønnlig, så blir den brun med smale strimler. Gammel gren- eller stammebark skaller av i flak og avslører derved den røde, orangerøde, gule eller brune underbark.

Knoppene er spredte, små, eggformede og grønne. Baret er som regel buskete, med flate, lansettformede, myke og mørkegrønne nåler; oversiden av baret er glinsende, undersiden er matt. Nålene blir 1-4 cm lange og 2-3 mm brede. Nålene sitter i spiraler rundt kvisten. Nålene sitter også i to plan, derfor er spiralmønstret bare tydelig på ferske, vertikale skudd.

Hannblomstene er samlet i en raklelignede stand, mens hunnblomstene er enslige eller få sammen. Hannblomstene er sfæriske i formen med en diameter på 3-6mm. Hannblomstenes pollen spres tidlig på våren.

Frukten (konglen) er spesielt utformet. Hver frukt inneholder et eneste frø som er 4-7 mm langt og som omgis av en myk, bærlignende kappe med skarp skarlagensrød farve. Hele frukten er 8-15mm både i bredde og lengde og har en åpning i enden. Frukten modner etter 6-9 måneder etter pollineringen og er en delikatesse for fugler. Smaken på fruktkjøttet er søtlig. Fruktkjøttet er det eneste på barlinden som ikke er giftig. De harde frøene går ufordøyd gjennom fuglenes fordøyelsessystem og blir på denne måten spredt. Det tar 2-3 måneder før frøene spirer.

[rediger] Utbredelse

Den europeiske barlinden finnes i hele Europa, bortsett fra i de nordligste områdene. Den finnes også i nordvestre Afrika, nordre Iran og sydvestre Asia.

I Norge vokser barlind spredt i kyststrøkene nord til Molde.

Barlind.

[rediger] Bruk

Barlindgreiner er meget bøyelige, og ble tidligere brukt til buer, armbrøst og ulike redskaper.

Basten (underbarken) er meget seig, og ble brukt til tauverk på samme måte som basten av lind (derav navnet barlind).

Den harde veden er velegnet til finere snekkerarbeider, og som svartbeiset går den under navnet «tysk ibenholt». Veden er naturlig brunrød i farven.

Fruktkjøttet er blitt brukt til marmelade.

[rediger] Giftighet

Både nålene, barken og frøene inneholder alkaloider (A + B Taxiner) som er giftig for dyr (spesielt hester og muldyr), og mennesker. Plantedelene er giftige både i frisk og tørket tilstand. Det hevdes imidlertid at enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal være motstandsdyktige mot giften.

Alkaloidene gjør at hjertet slår saktere og kan gi hjertearytmier, og giften kan også skape problemer med fordøyelse og hyperventilering. En mengde på 0.5% friskt plantemateriale per kilo kroppsvekt kan være dødelig dose.

Hanrakler.

De fleste ulykker skjer ved at små tørkede plantedeler etter beskjæring blandes med høy eller kommer på beiteområder for hester, der barlind blir brukt som hekk rundt beitet.

Det røde fruktkjøttet som omgir frøene er imidlertid ikke giftig, og er en delikatesse for fugler.