Bangsund
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Bangsund er et tettsted i Namsos kommune i Nord-Trøndelag fylke. Tettstedet har over 1000 innbyggere, og ligger ved Lyngenfjorden og elva Bogna. Bangsund ligger 1,6 mil fra kommunesenteret Namsos og 6,2 mil fra fylkessenteret Steinkjer. Tidligere var Bangsund administrasjonsstedet til Klinga kommune, som ble slått sammen med Namsos kommune i 1963. Bansund ligger vakkert til med både fjord og elver i nærheten. Stedet betraktes som en perle av dem som tar seg bryet med å gjøre seg kjent.
Innhold |
[rediger] Navnet
Navnet Bangsund kommer av elvesundet eller overfartsstedet over elva Bogna. Det finnes også en gård på stedet som bærer navnet Bangsund. Navnet er nevnet allerede på 1500-tallet. Stavelsen Bang forbindes også med Bangdalen og Bangsjøen inne i fjellet.
[rediger] Historie
[rediger] Forhistorie
Gården Bangsund ble trolig ryddet i eldre jernalder rundt år 400 e.Kr. Det er gjort to gravfunn som er blitt anslått å være fra år 400-500 e.Kr. Det er også gjort endel funn fra vikingtida. En gravhaug er funnet på Flakk, like ved Bangsund, der en hel båt var satt i haugen. Denne gravhaugen er blitt anslått å være fra år 700-800-tallet e.Kr.
I vikingtiden og i middelalderen var det endel handelstrafikk mellom Trøndelag og Nord-Norge. Denne trafikken gikk over Bangsund. Da det ble åpnet postrute til Nord-Norge gikk også denne over Bangsund. Posten ble fraktet over land fra Steinkjer til Bangsund, og faktet over Strømmen i båt, og sendt videre med skip fra Fagerholmen på Bangsund.
[rediger] Sagbrukene på Bangsund
Sagbruksvirksomheten har lange tradisjoner på Bangsund. På gården Bangsund ble det i 1795 anlagt ei vannsag i Bogna. I 1811 anla fru Hornemann ei vannsag på Flakk. I 1865 ble den overtatt av Bangdalens Interessentselskab. Trelasten ble fløtet til Fagerholmen hvor den ble utskipet. Etterhvert gjorde dampmaskina sitt inntog, og da kunne man anlegge sager hvor man ville. Derfor ble det i 1881 bygget ei dampsag på Fagerholmen, slik at trelasten kunne utsikpes direkte fra den nye dampsaga.
På "Ainnersia" anla i 1890 Nils Kaldal et sagbruk. Dette bruket ble kalt for Kaldalsbruket. Stedet ble i dagligtalet kalt for "Vervet" fordi et Bergensfirma drev treskipsbygging der.
Albert Collett kom tidlig med i Interessentselskabet, og i 1894 ble han eneeier av firmaet. Det besto da av Flakk sag og Bangdalsbruket på Fagerholmen. Collett utvidet bedriften med en snekkerfabrikk, og i 1907 kjøpte han Kaldalsbruket. Flakk sag ble trolig nedlagt kort tid etter at Collett overtok i 1894. Kaldalsbruket ble lagt ned i 1910.
Bangdalsbruket brant ned i 1909, og nytt bruk ble bygd på Fagerholmen. Det ble satt i drift i januar 1911. Snekkerfabrikken ble nedlagt før brannen.
Det er sagbruksvirksomheten som gjorde at Bangsund ble et viktig industristed i regionen. Dette fikk avgjørende betydning for Klinga kommune. I forbindelse med Bangdalsbruket utviklet det seg et allsidig miljø, og Bangdalsbruket sysselsatte opptil 200 personer. De drev med endel tjærebrenning, de hadde egen smie og prammer til å slepe tømmer. Bruket hadde fire arbeiderboliger, hver med åtte leiligheter.
Bruket ble også sentrum for det sosiale liv. Det var fagforeninger og politisk aktivitet. Sagbruksarbeiderne organiserte idrettslag og hornmusikk. Bruket hentet sine funksjonærer fra bymiljøet i Namsos.
Etter krigen fikk bruket sin rolle i lokalsamfunnet redusert. Arbeiderboligene brant i 1940, nye boliger ble bygslet eller kjøot av bøndene og bruket måtte legge ned deler av virksomheten. Hesten ble byttet ut med biler, og smia måtte legges ned. Fløtinga ble erstattet av lastebilder. Rasjonaliseringa førte til reduksjon av arbeidsstokken. Rundt 1965 ble antall ansatte neste halvert, til 90 ansatte.
På slutten av 1970-årene begynte bruket å få økonomiske vanskeligheter. Disse førte til at bruket i 1980 måtte selge alle sine skogeiendommer og alt produksjonsutstyr til Staten. Staten solgte dette videre til Norske Skog, og Bangdalsbruket ble lagt ned.
[rediger] Klinga kommune
Namsos ladested ble utskilt i 1845. Det ble så i 1861 bestemt at Namsos, Vemundvik og Sævik sokn skulle utgjøre et tinglag. Denne statusen besto til i 1891 da Namsos landdistrikt ble delt i to kommuner, mest av kommunikasjonsmessige årsaker, til Vemundvik og Klinga. Bangsund var et sterkt sentrum i Klinga kommune, I perioden 1920-1963 hadde Arbeiderpartiet flertall i kommunestyret, og samtlige ordførere i denne perioden kom fra partilaget på Bangsund. Bangsund hadde halvparten av kommunens innbyggere, og et av Namdalens største sagbruk. På 1960-tallet gikk kommunesammenslåingene som en farsott over landet. Klinga kommune ble i 1963 en del av Namsos storkommune. Bangsund hadde inntil da vært sentrum i en utkantkommune, og ble nå redusert til en utkant i en senterkommune.
[rediger] Skofabrikk
Den nest største arbeidsplassen, etter Bangdalsbruket, var skofabrikken. Det var Johannes Johnsen som begynte som skomaker rundt 1895. Etterhvert ble dette utvidet til skofabrikk. Sønnen, Julius Johansen, fortsatte driften fram til 1959, da Gjertrud Baadsvik overtok. Hun drev fabrikken fram til 1964, da hun la ned skoproduksjonen. Skofabrikken sysselsatte 35 mann på det meste. Den laget hoppsko til Sverre Stenersen, skøyter til Oscar Mathisen og Hjalmar Andersen, og fotballsko til bronselaget i OL i 1936.
[rediger] Imaginære steder på Bangsund
Steder på Bangsund som ikke eksisterer lenger, men likevel eksisterer som begrep:
- Kiosken. Dette var møtestedet for gamle og unge i mange år. Den lå i krysset mellom Kjeldavegen og hovedveien mellom Bruket og Doktorgården. Kiosken ble nedlagt for mange år siden og bygget revet, men som geografisk referansepunkt eksisterer kiosken i beste velgående.
- Foreningskaia. Samme som kiosken, et møtested for gamle og unge. Revet for mange år siden. Foreningskaia lå ved strømmen i forlengelsen av Kjeldavegen.
- Bruket. Tomten der sagbruket lå.
[rediger] Anna Rogde
Skuta ble sjøsatt 20. august i 1868, ved Bangsund Skipsverft. I 1872 ble "Anna af Bergen" som hun da het, kjøpt opp av Hardangerskipperen Isak Rogde, som senere giftet seg med Anna fra Kjøtta - dermed fikk skuta navnet Anna Rogde. I 100 år ble hun drevet som frakteskute lastet med lettbedervelige laster som te, frukt og fisk i farvann helt fra Arkangelsk i øst til Portugal i sør. Anna Rogde er verdens eldste seilbåt som fortsatt er i drift. Dette ble funnet ut av HM Kongen i 1998.
[rediger] Båten Bangsund
Båten Bangsund ble bygget i 1960 ved Ulstein Mekaniske verksted i oppdrag fra Albert Collett rederi på Bangsund. Båten er en 25 meter lang slepebåt/isbryter, spesielt brukt til tømmersleping.
[rediger] Teglverk
Bangsund hadde på 1800-tallet eget teglverk som lå på Grav-gården. Leire tok de fra Eldmoen.
[rediger] Meieri
Bangsund hadde et meieri som ble satt i drift i 1905. Meieriet ble nedlagt i 1948 ved opprettelsen av Namdalsmeieriet i Namsos. Namdalsmeieriet er en sammenslåing av alle meieriene i distriktet.
[rediger] Bangsundpoliti
I 1913 opprettet Klinga kommuene egen politistasjon på Bangsund. Her ble det ansatt en politimann som skulle sørge for ro og orden. Ordninga fungerte i årene 1913-1919 og 1921-1927. Politimannen hadde imidlertid et problem; han hadde ikke noe arrestlokale. Kommunen hadde ikke råd til å skaffe egnet lokale, men bevilget 15 kronder til innkjøp av politikøkke. Stillingen opphørte i 1927 fordi kommunen ikke hadde råd til å lønne politimannen.
[rediger] Kommunikasjon
Fra 1600-tallet var det postførsel over Namdalseidet til Bangsund, og videre sjøvegen nordover. I 1750-åra ble Overhalla knyttet til hovedpost-ruta, med landveis postfrakt fra Bangsund på sør-sida av fjorden og Namsen, opp til Furre i Overhalla. Trafikken gikk over sundet (Strømmen) med ferje. Først da det kom bru over Strømmen og Bogna i 1908 kunne ferjetrafikken innstilles. I forbindelse med trelasteksporten kom det allerede på 1700-tallet seilskip til Bangsund. Så sent som rundt 1910 kom det enn fullriggere til Bangsund etter trelast. Noen av dem skulle helt til Australia.
Bangsund fikk "poståbneri" allerede i 1884 og i 1890 kom det telegrafstasjon. Den gikk over til å ble talestasjon i 1950 Denne stasjonen er i dag omgjort til bolig. I dag har Bangsund kun "Post i butikk" på Samvirkelaget, og det lokalene til Posten har blitt pub.
Kommunikasjonen til Bangsund var ved århundreskiftet i 1900 meget gode. Det var post, telegraf, ferjeforbindelse og skipstrafikk. Det som mangle var vegforbindelse. Vegene som fantes var beregnet på hesten. Nordlandsbanen gikk fra Steinkjer til Grong. Det skulle da bygges et spor til Namsos, og Klinga kommune gjorde alt de kunne for å få lagt dette sporet gjennom Bangsund (den såkalte Beistad-linja). Klinga tapte denne drakampen.
Bruene over Strømmen og Bogna kom i 1908, men vegene var så dårlige at det ble lagt ned forbud mot å kjøre på dem med bil. Dessuten raste disse kjøretøyene avgårde i en fart på 30 km/t, og satte skrekk i både folk og fe. Allminnelig tillatelse til fri biltrafikk på vegene i Klinga kom først i 1925. Da ble det bygd ny bru over Sævik-elva, da vegstrekninga Spillum - Bangsund ble utbygd til kjøreveg for motorisert ferdsel.
Det ble i 1908 startet rutebiltrafikk fra Steinkjer til Namsos. Veiene var imidlertid så dårlige i Klinga, at ruta måtte stoppte på Rødhammer. Først da Namsenbrua ble bygd i 1922 ble ruta forlenget helt fra. Inntil da var det lokalbåtrute mellom Bangsund og Spillum.
I dag går det rutebiltrafikk mellom Namsos og Steinkjer med Trønderbilene, og ekspresslinje med Frostabussen mellom Namsos og Levanger. Trafikken følger Riksveg 17 og har flere stoppesteder på Bangsund.
[rediger] Foreningsliv
Fagforeningslivet på Bangsund har, som ethvert industristed, lange tradisjoner innen arbeidermiljø. Idrett og musikk var først ute. Politikk har også vært viktig på Bangsund, og i 1907 fikk Arbeiderpartiet valt inn to representanter i Klinga herredsstyre. I 1911 ble det startet fagforening ved Bangdalsbruket. Da bruket ble lagt ned, ble det startet eget partilag for Arbeiderpartiet på Bangsund.
Idag har Bangsund en rekke foreninger: Bangsund Bridgeklubb, Bangsund Båtklubb, Bangsund Hornmusikklag, Bangsund Idrettslag, Heroes MC Bangsund, Bangsund skog- og kulturstier, Bangsund Skolemusikk, Bangsund Utviklingslag, Bangsund Bedehus, Bangsund og Klinga Pensjonistlag, Bangsund vel, Klinga sanitetsforening, Klinga jeger- og fiskeforening, Bangsund Skytterlag, Doktorgården ungdomsklubb, Bangsund/Klinga historielag og Bangsund svømmeklubb.
[rediger] Bangsund IL
Idrettlaget har alltid drevet en allsidig virksomhet og allerede i 1908 ordnet idrettslaget skytebane. Herrelaget i fotball har alltid hatt størst oppmerksomhet og hovedfiende er Namsos. I dag drives det størst aktivitet med barn og ungdom.
Bangsund IL består av fotballgruppe, håndballgruppe, skigruppe, skytterlag og svømmeklubb. Draktfargene til håndball- og fotballagene er blå og hvite.
[rediger] Bangsund Hornmusikklag
I 1906 ble Bangsund Hornmusikklag startet, og hadde derfor i 2006 100-års jubileum. Da det ble stiftet i 1906 hadde noen strykere allerede holdt på endel år med samspill hver søndag ettermiddag. I begynnelsen besto korpset av ni musikere som øvde i naustet til Julius Johnsen. I dag øver korpset i Samfunnshuset en kveld i uka.
[rediger] Doktorgården
Klinga kommune fikk i 1905 ordnet med fast lage på Bangsund, og i 1919 ble det bygget en egen legebolig. I 1977 ble det startet ungdomsklubb i disse lokalene, og den ble kalt Doktorgården ungdomsklubb. Klubben mistet brått sine lokaler på grunn av brann i 1990. I 1995 ble det bygget nye lokaler på tomta, og bygget eies av Namsos kommune. Lokalene blir brukt til ungdomsklubb og selskapslokale. Doktorgården ble nylig oppusset av ungdommene som er medlem i Doktorgården ungdomsklubb.
[rediger] Bangsund skole
Klinga kommune var delt inn i seks skolekretser. Bangsund, med omkringliggende gårder, var egen krets. Tettstedet fikk sin første skolebygning i 1902. Denne ble brukt helt til 1959 da den nye sentralskolen ble bygd. Før andre verdenskrig var det bare arbeiderbarna som gikk på denne skolen . Funksjonnærbarna gikk på skole i direktør Collett sin bolig, der det var innredet et eget rom til formålet.
Bangsund skole har en svært dårlig standar og sliter med og få ordføreren til og bevilge penger til og utbygge skolen.
Bangsund har idag en barne- og ungdomsskole med godt over 200 elever. I tillegg er det en privat friluftsbarnehage på Flakk og en offentlig barnehage, bo- og servicesenter, butikk, båthavn, fotballstadion, bensinstasjon, og en ungdomsklubb på Bangsund.
[rediger] Bangsund samvirkelag, nå Coop Bangsund
Samvirkelaget ble stiftet i 1895. Det bygget samvirkelaget holder til i dag, ble oppført i 1962, og påbygd i 1967 og 1979. I 2002 ble samvirkelaget renovert både utendørs og innendørs. I 2005 ble laget slått sammen med Namsos Cooperative forretning, etter det fikk butikken nytt navn; Coop Bangsund siden det ble slått sammen med Coop Namsos. Området rundt samvirkelaget blir i dag definert som sentrum på Bangsund. Tidligere var det flere butikker på Bangsund, blant annet et bakeri. Den ene butikken hadde også bensinstasjon. Senere ble en ny bensinstasjon, Bangsund Trafikksenter, startet opp. Den var tidligere en Fina-stasjon, men er nå en Shell-stasjon, og ligger ved Riksveg 17. En annen butikk lå tidligere midt i den eldre bebyggelsen på ner-bangsund. Butikken ble nedlagt i 1988 og var siste rest av et rikholdig miljø i det "gamle sentrum" på Bangsund.
[rediger] Kalvøya
Kalvøya er ei halvøy i Fjærbotn, like ved Strømmen. Her lå det i sin tid en campingplass. Den hadde ingen hytter, kun teltplasser. Namsos kommune la ut Kalvøya til friområde, og dermed satte de en stopper for campingplassen. Kalvøya er i dag et populært friluftsområde og badeplass for innbyggerne på Bangsund. Kalvøya har langgrunne strender som er tilrettelagt for fiske fra land.
[rediger] UFO
Det har ved flere anledninger blitt observert UFO på Bangsund. De mest dramatiske hendelsene fant sted i 1972 da det ble oppdaget flere merkelige, trekantede avtrykk i fjæra ved Kjølsøya i Lyngenfjorden vest for Bangsund.
[rediger] Bangsoinning
«Bangsoinningan» kalles folkeslaget som bor på Bangsund.
[rediger] Frøken Norge
I 1987 vant bangsundingen Mette Veiseth, datter av Bjørn Veiseth og Brit Vibstad.
[rediger] Ikea-seng
Bangsund er navnet på ei seng fra Ikea. Den er 90x200cm og har oppbevaring.
