Augustus (tittel)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Uttrykk i den romerske regjering | |
| Romerske kongedømme | |
| Romerske republikk | |
| Keiserriket | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefect | Vicarius |
| Vigintisexviri | Lictor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig. Ordet Augustus brukes vanligvis for å omtale den romerske keiseren.
Den første «Augustus» (og den første person som var romersk keiser) var Gaius Julius Caesar Octavianus, som ble gitt tittelen av det romerske senatet 16. januar 27 f.Kr.. I løpet av de neste 40 årene satte Augustus standarden for hvordan påfølgende keisere skulle bli anerkjent, der hans eget navn («Augustus») ble identifisert som sammensetningen av hans fullmakter. Selv om navnet i seg selv ikke hadde noe som helst teoretisk konstitusjonell betydning, ble det fra nå av forstått som keiserens akkumulerte myndighet.
