Asiatisk villhund
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Asiatisk villhund | |
|---|---|
 Asiatisk villhund (Cuon alpinus) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cuon alpinus |
| Norsk(e) navn: | asiatisk villhund, dholehund, dhole m.m. |
| Hører til: | hundefamilien, rovdyr, pattedyr |
| Rødlistestatus: | EN C2a(i)[1] (ver 3.1 (2001)) |
| Habitat: | temperert regnskog og skogkledte stepper |
| Utbredelse: | søndre halvdel av Asia |
| Underarter: |
|
Asiatisk villhund (Cuon alpinus) er en art som også kalles dhole og dholehund i Norge. Den tilhører hundefamilien, men den passer ikke inn blant noen av de andre slektene i denne familien. Arten har 11 kjente underarter og finnes over store deler av Sentral-Asia og Sørøst-Asia. Dens nærmeste nålevende slektninger er afrikansk villhund (Lycaon pictus) og søramerikansk bushhund (Speothos venaticus). Den er også kjent som rød hund fra Jungelboken av Rudyard Kipling.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Asiatisk villhund er et utpreget sosialt rovdyr som lever i flokk. Den er på størrelse med en border collie og veier normalt omkring 12-20 kg, men den gir et ganske annet uttrykk enn en vanlig hund. Hode og kropp utgjør ca. 90-110 cm i lengde og halen ca. 40-45 cm. Skulderhøyden er normalt omkring 40-55 cm.
Pelsen er normalt rustrød, men varierer i henhold til habitat. Noen steder kan den være nærmest sandfarget eller gulgrå, andre steder mørkere brungrå eller rødbrun. Vanligvis har den en nærmest sort buskete hale og en hvit brystflekk. Ørene er forholdsvis runde og stående. Ansiktet med snutepartiet nærmest revelignende. Øynene er nesten alltid amberfarget. Den har et kortere kjever og flere tenner enn andre hunder, men en molar mindre på hver side av underkjeven. I tillegg til en rekke andre lyder kan den også plystre, noe den gjør når flokken skal samles.
[rediger] Utbredelse og habitat
Dholhunden er svært tilpassningsdyktige og finnes fra Altai fjellene i Mansjuria i øst til India i vest, nord til Kashmir og Sibir og sør til Malayahalvøya.
Det vitenskapelige navnet indikerer at dette rovdyret ofte finnes i kuppert- og/eller fjellterreng. I jungel finner man den i såkalt temperert regnskog opp mot 2.100 moh. Andre steder kan den finnes opp mot 3.000 moh. Den er utbredt over store deler av India og på Java og Sumatra. Dessverre minsker stadig leveområdene der den trives. I dag tror man derfor at denne villhunden er best representert i de sentrale og sydlige områdene av India, og kanskje i Myanmar.
Dholhunden trives der det finnes åpne lender som er omgitt av tett vegetasjon. Den er ofte å se i tilknytning til stier, veier, åpne sletter i jungelen, og langs elvebredder, ofte hvilende med god oversikt. Man finner den imidlertid også i tett jungel og på skogbevokste stepper, men aldri i ørken og bare sjelden på åpne stepper.
[rediger] Atferd
Den asiatiske villhunden er et utpreget sosialt flokkdyr, som også primært jakter i flokk. Flokken ledes av et dominant alfapar, som er monogame. Hannenen har et hierarkisk system, men man vet ikke om også hunnene har et slikt system. Vanligvis består flokkene av 5-12 individer.
Dholehunden jakter først og fremst på små og middels store hjortedyr, men de tar også annet bytte. Jaktmønsteret minner om den afrikanske villhundens må å jakte på. Dholen vil imidlertid forsøke å forsvarer byttet. Det er kjent at en flokk har tatt opp kampen om et bytte med tiger. Om de jakter alene eller parvis, jakter de helst på småvilt, eksempelvis hare o.l.
Dholens territorium varierer fra 23 til 83 km². Det er kjent at flere mindre flokker kan så seg sammen og danne en stor flokk (opp mot 40 dyr) under paringstiden.
[rediger] Ernæring
Fra India er det kjent at dholen tar sambarhjort, aksishjort (primærbyttet) og sumphjort, samt nilgaiantilope, svartbukk, muntjak, gaurokse og villsvin. Den tar også fugler og gnagere. Fra Sibir er det kjent at den tar rein og fra Tibet at den tar sau.
[rediger] Reproduksjon
Paringstiden varierer med lokasjonen (september-februar). Tispa går drektig i ca. 60-63 dager og valpene fødes i et hi, vanligvis plassert i nærheten av vann (elv) eller i bergsprekker o.l. Vanligvis fødes 1-12 valper (6-9 er normalt), som tispa dier i ca. 8-9 uker. Andre tisper i flokken tar aktiv del i valpestellet. Avkommet regnes som voksne i 12 måneders alderen. Levetiden er ca. 10 år i vill tilstand (opp mot 16 år i fangenskap).
[rediger] Underarter
Det er uklart om man kan kalle alle for underarter, eller om noen må regnes som varieteter.
- Cuon alpinus adjustus finnes først og fremst i Myanmar og Indokina. Har rødbrun pels.
- Cuon alpinus alpinus finnes først og fremst i østre Russland, inkludert i Amur. Har en tykk gulbrun pels med rødskjær. Gråaktig i nakken og okerfarget rundt snuten.
- Cuon alpinus dukhunensis finnes først og fremst sør for Ganges i India. Har rødaktig pels, korte pelshår på labbene og sorte værhår.
- Cuon alpinus fumosus finnes først og fremst i det vestre Sichuan i Kina og i Mongolia. Har en fyldig gulaktig pels med et svakt rødskjær i. Mørk over ryggen og gråaktig i nakken.
- Cuon alpinus hesperius finnes først og fremst i østre Russland og Kina. Har lang, sterkt gultonet pels som blir nærmest hvit i buken. Bleke værhår.
- Cuon alpinus infuscus finnes først og fremst i det sydlige Myanmar, Malaysia, Thailand og i Vietnam. Har mørk brun pels. Skiller seg også ut gjennom et mer markant kranium.
- Cuon alpinus javanicus finnes kun på Java. Har kort klarrød pels, som kan variere noe i fargene.
- Cuon alpinus laniger finnes i Kashmir og det sydlige Tibet. Har en tett, grågul pels. Denne underarten er meget utrydningstruet.
- Cuon alpinus lepturus finnes syd for Yangzeelevn i Kina. Har en ensartet rød pels med tykk underull.
- Cuon alpinus primaevus finnes i Himalaya (Nepal, Sikkim og Bhutan). Minner om Cuon alpinus dukhunensis, men har lenger og rødere pels, med lange pelshår på labbene. Denne underarten er meget utrydningstruet.
- Cuon alpinus sumatrensis finnes kun på Sumatra. Har en kort, klarrød pels og mørke værhår.
[rediger] Annet
Dholehunden står oppført på CITES Appendix II og regnes som en truet (EN) art av IUCN.
[rediger] Referanser
- ^ Durbin, L.S., Hedges, S., Duckworth, W., Tyson, M., Lyenga, A. & Venkataraman, A. 2004. Cuon alpinus. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 19. november 2006.
