Andrea Pisano
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrea Pisano (født i 1270, død i 1348), også kjent som Andrea da Pontedera, var en italiensk billedhugger og arkitekt. (Andre kilder beretter at han var født omkring 1290 og døde i 1348 eller 1349[1].)
Pisano er en av de sene middelalderbilledhuggerne som leder skulpturen inn mot renessansen. Hans skulpturer, og mange relieffer nærmer seg en mer realistisk synsmåte når det gjelder den menneskelige figuren enn gotikkens stil og ideal. Andrea Pisano anses å ha vært påvirket av Giotto, og tros å ha hatt samme betydning for skulpturens utvikling som Giotto for maleriets utvikling.
Han gikk først i lære hos en gullsmed. Pisano ble senere en elev av Mino di Giovanni omkring 1300, og arbeidet med ham på skulpturen for S. Maria della Spina ved Pisa. Men det er i Firenze at hans hovedarbeider ble skapt, og hans modne stil var mer påvirket av Giotto enn av hans tidligere mester. Av de tre verdenskjente bronsedørrelieffene var det på den søndre porten av baptisteriet i Firenze verket til Andrea er skapt. Han begynte arbeidet i 1330, og verket var endelig satt opp i 1336. Han arbeidet også på Giottos kampanile i Firenze.
[rediger] Elever
En av hans elever var Andrea Orcagna.
