Anarkosyndikalisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anarkosyndikalisme er stort sett det samme som syndikalisme, men med spesiell vekt på syndikalismens tilhørighet til anarkismen. Syndikalismen og anarkismen er vesensbeslektede, men de har forskjellige oppgaver. Syndikalismen er den proletariske kampbevegelsen. Syndikalismen er den praktiske organisering av arbeidet, arbeidets økonomiske frigjøring, arbeidets frukter til arbeiderne. Anarkismen er arbeidets økonomiske og arbeiderens åndelige frigjøring ─ avskaffelse av herreveldet i alle former. Anarkismen er den vitenskapelige læren om det fremtidige samfunn, og om hvordan menneskene skal være for å kunne leve i et slikt samfunn. Anarkismen bør være samfunnets kulturdepartement, og syndikalismen forsvars-, angreps- og arbeidsdepartementet. Syndikalismen er en kampteori, ett middel. Den frie kommunisme ─ anarkismen ─ er målet. Dette har det vært en del debatt om innen den revolusjonære syndikalismen. Det har blitt påpekt at syndikalismen ikke må gjøres sekterisk. Den må være uavhengig av alle politiske og religiøse bekjennelser, og være samlingspunktet for en enig kamp om felles økonomiske interesser. Enkelte har sett på syndikalismen og anarkismen som to atskilte fenomen, og at det bare skaper ideologisk forvirring å påstå at de er ett og det samme, andre har ment at syndikalismen er anarkisme (anarkismen er det grunnleggende og sentrale i syndikalismen), mens atter andre har ment at syndikalismen må stilles i anarkismens tjeneste.
Anarkosyndikalismen sto sterkt i Italia, Frankrike og Spania tidlig på 1900-tallet. CNT (Confederacion Nacional del Trabajo) var en av de største anarkosyndikalistiske fagorganisasjonene. Den spilte en viktig rolle under den spanske borgerkrigen. I USA stoIWW (Industrial Workers of the World), relativt sterkt. I Sverige ble SAC (Sveriges Arbetares Centralorganisation) stiftet i 1910. Den eksisterer enda, men regnes av enkelte anarkosyndikalister for å være reformistisk.
«Vi anarkister har snakket meget om den sociale revolusjon. Men få av oss har gjort sig den umake å treffe de nødvendige forberedelser for det umiddelbare arbeide som må gjøres under og efter revolusjonen. Den russiske revolusjon har vist oss den absolutte nødvendighet av sådanne forberedelser for praktisk arbeide. Jeg er kommet til den overbevisning at syndikalismen er den faglige basis for anarkismen og uttrykk for de slumrende krefter i folket under de revolusjonære perioder.» Kilde: Alarm nr. 3, 8/2 1936 («Peter Krapotkin.» Av Alf L. Strøm. Sitatet er fra Peter Kropotkin i «En anarkists erindringer»).
