Ali Akbar Hashemi Rafsanjani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ayatollah Ali Akbar Hashemi Bahramani (persisk: آیت اﷲ هاشمی بهرمانی), også kjent som Hashemi Rafsanjani (هاشمی رفسنجانی) , født 25. august 1934, er en av de mest innflytelsesrike iranske politikerne, og tjener for tiden som formann i rådet for mekling i uenighet i praktiske saker i Iran.

Han tjente også som president i Iran fra 1989 til 1997. I 2005 forsøkte han å vinne en tredje periode i embetet, men tapte i den andre valgomgangen for borgermesteren i Teheran, Mahmoud Ahmadinejad i presidentvalget.

[rediger] Privatliv

Fra et ekteskap i 1958 har Rafsanjani tre sønner, Mohsen, Mehdi og Yasser (som ble oppkalt etter Yasser Arafat [1]) og to døtre, Fatemeh og Faezeh. Bare Faezeh Hashemi har ført et politisk liv som førte henne til å være en majlis-representant og etterpå utgiver av avisen Zan.

Rafsanjani har skrevet noen bøker, viktigst er en bok om Amir Kabir kalt Amir Kabir, helten i kampen mot imperialismen.

[rediger] Politisk liv

Rafsanjani var et sentralt medlem i Irans revolusjonære råd i begynnelsen av den nye islamske republikken, sammen med Muhammed Javad Bahonar, Muhammed Beheshti, Morteza Motahhari og Abdolkarim Mousavi Ardebili.

Rafsanjani er prest av yrke og ble den første ordstyreren i det nye iranske parlamentet etter begynnelsen av den islamske republikken og tjente til 1989.

Rafsanjani tjente som president i Iran fra 17. august 1989 til 1997 og er den første presidenten i Iran som frivillig har gitt fra seg embetet. Hans forgjengere var Abolhassan Banisadr, dømt for å ha motsatt seg presteskapet, Muhammed Ali Rajai, myrdet, og Ali Khamenei, forfremmet til øverste leder.

I 2001, i det første valget etter at hans to presidentperioder gikk ut, lanserte han seg selv for parlamentvalg igjen, men var ikke blant de 30 representantene til Teheran som ble valgt. Vokterrådet diskvalifiserte så mange stemmer og klarte å få ham valgt inn som den 30. kandidaten. Han ble medlem av parlamentet igjen, men trakk seg før han ble tatt i ed. Han forklarte at hans grunn var at han ønsket å «kunne tjene folket bedre i andre poster». Rafsanjani er for tiden formann i det praktiske meklingsrådet, som løser utøvende saker mellom parlamentet og vokterrådet og råder øverste leder i saker med nasjonal politikk. Han er også nestformann i ekspertrådet, rådet som velger den øverste leder.

[rediger] Relasjoner med Vesten

Under hans Qods-tale 14. desember 2001, henviste han indirekte til Irans posisjon i forhold til Israel og den vestlige verden. Han sa (ifølge en oversettelse av BBC):

Dersom den islamske verden, en dag, er like gode utstyrt med våpen som de Israel har nå, vil imperialistenes strategi nå en stillstand fordi bruken av selv en atombombe i Israel vil ødelegge alt. Men det vil bare skade den islamske verden. Det er ikke rasjonelt å tro at noe slikt kan skje. [2] [3] [4] [5]

[rediger] Referanser

"Iran's Ex-Leader Seeks Return in the Trappings of a Reformer" by Neil MacFarquhar, New York Times, May 25, 2005
"Rafsanjani's Qods Day speech (Jerusalem Day)", Voice of the Islamic Republic of Iran, Tehran, in Persian, translated by BBC Worldwide Monitoring, original broadcast December 14, 2001
Excerpts from Rafsanjani's Qods Day speech, The Middle East Media Research Institute, January 2, 2002