Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alfred av Edinburgh og Sachsen-Coburg-Gotha i admiralsuniform

Alfred Ernst Albert (født 6. august 1844 på Windsor Castle, Berkshire, England, død 30. juli 1900 på Schloss Rosenau, Coburg, Tyskland) var den tredje hertug av Sachsen-Coburg og Gotha.

Han var andre sønn av prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia. Hans tittel ved fødselen var prins av Storbritannia og Irland. Senere ble han hertug av Edinburgh, regjerende hertug av Sachsen-Coburg-Gotha, hertug av Sachsen, hertug av Jülich, Kleve og Berg, Engern og Westfalen, landgreve av Thüringen, markgreve av Meissen, fyrste av Henneberg, greve av Mark og Ravenstein, herre til Ravenstein og Tonna, greve av Kent, og greve av Ulster. Dessuten var han kongelig britisk og keiserlig russisk admiral, kongelig sachsisk, keiserlig russisk og kongelig preussisk general og innehaver av et stort antall tyske og britiske regimenter.

Han var bror av keiserinne Victoria av Tyskland og av den britiske konge Edward VII. 23. januar 1874 giftet han seg med den russiske storfyrstinnen Maria Alexandrovna, datter av tsar Alexandar II av Russland og Marie av Hessen-Darmstadt. Ekteskapet ble mislikt av begges familier. Victoria av Storbritannia var fiendtlig innstilt til Russland etter Krimkrigen, og tsarfamilien var skeptiske til å gi bort sin eneste datter. Alfred og Maria fikk følgende barn:

Alfred Alexander Wilhelm Ernst Albert, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha (1874-1899)
Marie Alexandra Victoria (1875-1938), gift med Ferdinand av Hohenzollern, konge av Romania
Victoria Melita (1876-1936), gift med sin fetter storhertug Ernst Ludwig von Hessen und bei Rhein
Alexandra Louise Olga Victoria (1878-1942), gift med fyrst Ernst von Hohenlohe-Langenburg, som utøvet regjeringen av Sachsen-Coburg-Gotha etter Alfreds død frem til etterfølgeren Carl Eduard ble myndig
Beatrice Leopoldine Victoria (1884-1966), gift med Alfonso av Spania