Alessandro Valignano
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alessandro Valignano, kinesisk: 范禮安 Fàn Lǐ’ān (født 15. februar 1539 i Chieti i Kongedømmet Napoli, død 20. januar 1606 i Macao [1]) var en italiensk jesuitt som var med på å overvåke den katolske misjon i Det fjerne Østen, og særlig i Japan.
Kort etter sin prestevielse i i Roma i 1573 ble pater Valignano novisemester i Roma, og blant hans noviser var den senere så berømte kinamisjonæren Matteo Ricci.
Han ble utnevnt av jesuittgeneralen, pater Everard Mercurian, til leder for jesuittenes misjoner i Østen («visitator og generalvikar for hele Orienten»), og forlot Roma den 20. september 1573. Veien gikk via Milano og Madrid og så sjøveien rundt Afrika, med ankomst i India den 6. september det følgende år.
Senere gikk veien til Macao, der han virket ti måneder (1578-1579). Kontakten inn i Kina derfra var vanskelig; faktisk var det generelt forbudt for utlendinger å reise inn i landet. Ikke desto mindre var det allerede i 1565 fem tusen kinesiske kristne i byen. Pater Valignano ble meget fortørnet over å måtte fastslå at jesuittene i byen brukte mer tid på å betjene de ni hundre portugisere i kolonien fremfor å ta seg av kineserne.
Han kom til Japan 25. juli 1579. Så fulgte mange år i en rekke ledende stillinger i jesuittordenens ledelse i Østen, med stadige reiser mellom India (Goa, Cochin), Kina (Macao) og Japan.
Det var pater Valignano som sendte de første jesuitter inn i Kina: Patrene Michele Ruggieri, fulgt av Matteo Ricci og Francesco Pasio.
Valignanos granskning av de senere tiårs katolsk misjon førte ham til en rekke konklusjoner som skulle bli av stor betydning fremover. Den første var at kristendommens bånd til den ekspanderende vestlige kolonihandel var mer en hemsko enn en støtte for forkynnelsens gjennomslagskraft. Han begynte derfor å løsne på misjonens bånd til og nær avhengighet av den portugisiske stat, og passet på at ikke kolonimakten la seg for meget opp i kirkens arbeide. Videre forbød han jesuittordenens medlemmer å samarbeide med den portugisiske inkvisisjonens jakt på heretikere. Inkvisisjonen var blitt gitt innpass i India i 1540. Men det viktigste var pater Valignanos tredje overbevisning, nemlig om kulturell tilpasning (adaptasjonsmetoden). Denne tilpasningslinjen skulle bli pregende for jesuittenes misjonsinnsats i Asia i nær to hundre år fremover, skjønt den fikk en knekk i og med utfallene av ritestridene i Kina og i India.
[rediger] Verk
Alessandro Valignano, 1584, Historia del Principo y Progresso de la Compania de Jesus en las Indias Orientales (1542-64)
[rediger] Bibliografi
- Boxer, C.R.; The Christian Century in Japan, Berkeley: University of California Press, 1951
- Braga, J.M.; "The Panegyric of Alexander Valignano, S.J." i Monumenta Nipponica, Vol. 5, No. 2. (Jul., 1942), pp. 523-535
- Cooper, Michael S.J.; Rodrigues the Interpreter, New York: Weatherhill, 1974
- Moran, J.F.; The Japanese and the Jesuits, London: Routledge, 1993
- Murakami, Naojiro; "The Jesuit Seminary of Azuchi" Monumenta Nipponica, Vol. 6, No. 1/2. (1943), pp. 370-374
- Schutte, Josef Franz S.J.; Valignano’s Mission Principles for Japan, St. Louis: Institute of Jesuit Sources, 1980
- Valignano, Alessandro 1584, "Historia del Principo y Progresso de la Compania de Jesus en las Indias Orientales (1542-64)" ("History of the Beginnings and Progress of the Society of Jesus in the East Indies (1542-64)")
