Aleksandr Alekhin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksandr Aleksandrovitsj Alekhin (russisk: Александр Александрович Алéхин) (født 31. oktober eller 1. november 1892, død 24. mars 1946) var en russisk sjakkspiller, og innehadde i to perioder verdensmestertittelen.
17 år gammel vant Alekhin det russiske amatørmesterskapet i St. Petersburg med tolv seire, to remis og to tap. I 1914, etter at Alekhin hadde kommet på tredje plass bak Emanuel Lasker og José Raúl Capablanca i en turnering i St. Petersburg, ble han utnevnt av tsar Nikolai II til en de fem opprinnelige stormestrene, Emanuel Lasker, José Raúl Capablanca, Aleksandr Alekhin, Siegbert Tarrasch og Frank Marshall. Alekhin bodde etter hvert i flere forskjellige land, og snakket russisk, fransk, tysk og engelsk.
[rediger] Verdensmestertittelen
I 1927 vant han verdensmestertittelen fra Capablanca, en stor overraskelse i hele sjakkverdenen. Etter denne seieren var han den dominerende spilleren i lang tid, han tapte bare 7 av 238 turneringspartier i perioden 1927–1935.
I 1935 tapte han tittelen til Max Euwe, men vant tittelen tilbake i 1937. Han spilte ikke flere tittelkamper, og beholdt tittelen frem til sin død.
[rediger] Åpningsteori
Flere sjakkåpninger og varianter har fått navn etter Alekhin. Aljekhins forsvar (1. e4 Nf6) er den viktigste.
