Albert Camus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobelprisen i litteratur 1957 |
Albert Camus (født 7. november 1913, død 4. januar 1960) var en fransk forfatter og filosof.
Camus ble født i Algerie av fransk-algirsk (pied noir) herkomst. Han vokste opp under fattige kår. I 1940 flyttet han til Frankrike. Under andre verdenskrig var han med i den franske motstandsbevegelsen og ble journalist i undergrunnsavisen Combat. Det var i denne avisen han ble kjent med Jean-Paul Sartre.
Camus debuterte i 1942 med romanen Den fremmede, og ble straks anerkjent som forfatter. Han fikk utgitt tre romaner: Den fremmede (1942), Pesten (1947) og Fallet (1956). Temaet i alle disse tre verkene er mennesker som forsøker å leve ærlig og uforstilt. Camus ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957. Som filosof orienterte Camus seg mot eksistensfilosofien og dens idé om menneskets totale frihet. Martin Heidegger, Karl Jaspers og Søren Kierkegaard er blant de filosofer som har hatt innflytelse på hans tenkning. Hans filosofiske hovedverk er Menneskets opprør (1951). Det filosofiske essay Myten om Sisyfos (1942) er en beskrivelse av den absurde livsopplevelse og setter søkelys på selvmordet.
[rediger] Sitater
- Alt som gjør livet rikere, øker samtidig dets absurditet.
- Kunst og opprør vil først dø med det siste menneske.
- Det finnes ord jeg ikke kan forstå. Feks synd.
| Forrige vinner: Juan Ramón Jiménez |
Nobelprisvinner i litteratur (1957)
|
Neste vinner: Boris Pasternak |
