Aktiv galakse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En aktiv galakse er en galakse hvor en betydelig del av den utsendte energien ikke blir emittert av de normale komponentene til galakser som stjerner, støv og interstellart gass. Denne energien, avhengig av type aktiv galakse, kan bli emittert over mesteparten av det elektromagnetiske spektrumet, som infrarød, radio, UV, røntgen og gamma.
Ofte bruker forkortelsen AGN (en. Active Galacitc Nuclei), siden de fleste aktive galakser ser ut til å bli drevet av en kompakt region i galaksesenteret. Noen av disse kompakte regionene sender ut jet-stråler av materie som kan strekke seg over lange avstander og generere utsrakte strukturer (som for eksempel radiogalakser og kvasarer dominert med mye radiostråling). Men i alle tilfeller er den aktive kjernen den grunnleggende kilden til energien vi observerer.
[rediger] Forskjellige typer aktive galakser
Seyfertgalakser er kvasarer og blazarer som sender ut høy-energisk stråling (røntgen), selv om alle AGN'er sender ut røntgen i en viss grad. Man mener at spesielt kvasarer er de mest konsistente lyssterke objektene i det kjente univers.
Radiogalakser er aktive galakser med sterk, utstrakt radio-emisjon, generert av relativistiske jet-stråler fra den aktive kjernen.
Noen av de forskjellige typene av aktive galakser er koblet sammen i sammenkoblende modeller (en. Unified models), hvor de egentlig tilhører det samme type objektet men er sett fra forskjellige synsvinkler, hvor relativistiske jet-stråler og støv gjør at vi observerer forskjellige ting. De to hovedteoriene av disse modellene kobler sammen Seyfertgalakser og radiogalakser, kvasarer og blazarer.
[rediger] Se også
- Kvasar
- Radiogalakse
- Seyfertgalakse
- Blazar
- Svart hull
