Agdesiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agdesiden var et av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. På denne tiden hadde landet dessuten 17 smålen.
Agdesiden bestod av Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget len.
I all vesentlighet tilsvarte disse lenene det som i dag er fylkene Aust- og Vest-Agder.
Ved forordning av 1. februar 1662 ble betegnelsen len erstattet med amt.
Agdesiden lå administrativt under Stavanger stiftsamt frem til 1682, da administrasjonen ble flyttet og navnet endret til Agdesiden stiftsamt.
[rediger] Tidligere utvikling
Agdesiden var ikke en del av tingsammenslutningene, men kom med i Gulatingslagen et stykke ut i sagatiden. Området ble eget lagdømme fra slutten av 1400- eller begynnelsen av 1500-tallet.
Fra 1100-tallet var området geistelig organisert under Stavanger bispedømme. Oddernes kirke er tidfestet til 1150 og taler for at det var etablert samfunn av betydning allerede på denne tiden.
Man regner med at handelen med utlandet, da spesielt Holland og Danmark, startet for alvor midt på 1400-tallet. Fra 1520 deltok også skotske skip i handelen. Handel med eike- og furutømmer ble omfattende utover på 1500-tallet.
Administrativt lå Agdesiden under danske herrer som holdt private fogder i området. Fra 1400-tallet lå handelsprivilegiene i Mandals len hos borgere i den danske byen Landskrona i Skåne. I 1549 ble det for første gang foreslått å legge en kjøpstad til området. På 1600-tallet lå handelsprivilegiene hos borgere i Tønsberg, Skien og Sarpsborg, men de hadde ikke monopol. I 1602 ble hele Agdesiden ett administrasjonsområde under én lensherre med residens i Nedenes. I 1613 besluttet kongen å legge lagtinget for Mandals len til Odde ved Otras munning. 4. desember 1620 fikk borgere i Helsingør privilegium på handel fra Agdesiden på linje med borgere i Tønsberg og Skien. Fra 1634 arbeidet kongen med å utvikle området rundt Flekkerøy til et adminstrativt og forsvarsmessig midtpunkt på Agdesiden, og fra 1635 ble lensherrens residens flyttet fra Nedenes til Odde.
