Aberdare
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen omhandler Aberdare i Wales. Se også Aberdare, New South Wales.
| Aberdare | |
| Walisisk navn: | Aberdâr |
| Status: | By (town) |
| Befolkning: | 31 619 (1991) |
| Hovedområde: | Rhondda Cynon Taff |
| Trad. grevskap: | {{{tradisjonelt}}} |
| Bevart grevskap: | Mid Glamorgan |
Aberdare (walisisk Aberdâr) er en industriby i Rhondda Cynon Taff i Wales. Den tilhører det bevarte grevskapet Glamorgan. Byen ligger der elvene Dar og Cynon flyter sammen, omkring 6 km fra Merthyr Tydfil og 38 km fra Cardiff. Befolkningen var ved folketellingen i 1991 31 619.
På begynnelsen av det 19. århundre var ikke Aberdare mer enn en landsby, og lå i et landbruksdistrikt. Befolkningstallet i sognet var bare 1486 i 1801. Så ble det funnet rike forekomster av jern og kull i området, og befolkningstallet ble tidoblet i løpet av første halvdel av 1800-tallet. Byen vokste også utover, og landsbyene Aberaman, Abernant, Cwmbach, Cwmaman, Cwmdare, Llwydcoed og Trecynon ble innlemmet i den. I senere år har det gått nedover igjen, på grunn av nedleggelser innenfor tungindustrien.
Jernverk ble opprettet i Llwydcoed i 1799, i Abernant i 1800, Gadlys i 1827 og Aberaman i 1847. Ingen av disse har vært i drift siden ca. 1875. Før 1836 ble det meste av kullet som ble tatt ut brukt lokalt, for det meste i jernverkene, men det året begynte man eksport av kull til dampmaskiner. En rekke nye gruver ble åpnet, og rundt 1875 var kullgruvene den desidert viktigste næringsvei. Det brakte større inntekter å eksportere kull enn å drive jernverkene, som dermed ble lagt ned. Det fantes også noe annen industri, som bryggerier og teglverk.
I andre halvdel av 19. århundre ble det utført mye forskjønnelse i byen. Den ble derfor et behagelig sted å bo, til tross for alle kullgruvene rett ved. En teologisk høyskole ble åpnet av Den engelske kirke i 1892, men ble flyttet til Llandaff i 1907. Teateret og kinoen Coliseum, med 600 seter, ble bygget i 1938 for midler samlet inn gjennom subskripsjoner fra gruvearbeidere.
På fjellet mellom Aberdare og Merthyr ligger flere varder og ruinene av en eldgammel leirplass. På Hirwaunmyra, omkring seks km nordvest for byen, skal det ifølge tradisjonen ha blitt utkjempet et slag der Rhys ap Tewdwr av Dyfed ble slått av en allianse mellom normanneren Robert Fitzhamon og Iestyn ap Gwrgan av Glamorgan.
Den første nasjonale Eisteddfod ble holdt i Aberdare i 1861, og byen var igjen vertskap for festivalen i 1885.
