A Clockwork Orange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

A Clockwork Orange er en film fra 1971 regissert og produsert av Stanley Kubrick. Filmen er basert på Anthony Burgess' bok med samme navn (Den mekaniske appelsin på norsk). Malcolm McDowell har hovedrollen som «Alex DeLarge».

Kubrick lagde filmen etter å ha prøvd å filme Waterloo, en film om Napoleon Bonaparte han aldri fikk finansiert. Det gikk bare så vidt over et år fra filminnspillingen startet til filmen ble vist på kino, som er uvant kort tid for en Kubrick-film. I forhold til den kompliserte innspillingen av 2001: En romodyssé, var dette en enkel innspilling som brukte enkle teknikker. Kubrick var heller ikke den første til å filme historien. Andy Warhol hadde lagd en kortfilm av den, og det var Mick Jagger som først hadde kjøpt filmrettighetene av Burgess for $500 (Burgess var blakk og trengte penger) og så for seg en versjon der han spilte «Alex» og resten av The Rolling Stones var gjengen hans.

Da filmen ble sluppet i USA, ble den X-sertifisert (ingen under 17 slapp inn) for sine hyppige innslag av sex og vold. Den ble allikevel Oscar-nominert (og økte salget av Beethoven-innspillinger), og har senere blitt redusert til en R-sertifisering (under 17 kan se på i følge med en voksen). I Storbritannia fikk den den samme høye sertifisering, og filmen ble anklaget for å inspirere til et angrep på en hjemløs person. Kubrick trakk senere filmen fra det britiske markedet og nektet visninger av den før sin død. Det ble sagt at Kubrick var indignert over all kritikken filmen fikk, men i en dokumentar sluppet etter hans død var grunnen virkelige trusler han og hans familie hadde mottatt. Filmen ble uansett ikke satt opp i Storbritannia på 27 år.

[rediger] Handling

Noen år inn i fremtiden følger vi tenåringen «Alex», som har hovedinteressene klassisk musikk (særlig Beethoven), sex og ultravold sammen med gjengen han leder. «Alex» forteller historien på nadsat, en blanding av engelsk slang og russiske uttrykk. «Alex» blir til slutt tatt igjen av lovens lange arm, og blir rehabilitert gjennom ubehagelig terapi som gjør han ute av stand til å utøve vold, selv ikke i selvforsvar. Spørsmålet filmen stiller er om «Alex» virkelig er god når han nå ikke lengre har mulighet til å være ond.

Etter behandlingen blir «Alex» offer både for sin tidlige gjeng, og for et tidligere offer. Tilslutt prøver han å ta sitt eget liv, men lykkes ikke. Etter et opphold på sykehus virker det som om «Alex» er på vei tilbake til sitt gamle jeg da han får besøk av innenriksministeren som beklager forøkene han har blitt utsatt for. Dette har nemlig skadet partiets bilde såpass at de nå vil ha «Alex» til å hjelpe de å bygge det opp igjen. Og det slutter med at «Alex» ser fremt til å skape kaos på nytt, men i en form som blir akseptert av samfunnet.